Klokketårnet på Tronhus er i sveitserstil med kryssformet saltak med kjegleformet midtparti. Tårnet er i god stand, og står på låven. Låven ble bygget 1880-1885, men tårnet ble satt opp først i år 2000. Det er usikkert om det har vært klokketårn på gården tidligere. Spiret og klokken er gamle. Klokken er støpt i 1883, og kommer fra gården Vembstad i Løten. Spiret kommer fra gården Herstad i Hernes. Spiret og klokken ble brakt til Tronhus i 1923, men ikke tatt i bruk før klokketårnet kom opp i år 2000. Værhanen har initialene «D» (utydelig) etterfulgt av «G». G-en står for Graff. Klokketårnet er tegnet av driveren Tore Mælumsæter. Utformingen er inspirert av klokketårnet på Åker gård og utsmykningen på stabburet på Tronhus. Håndverket er utført av snekkeren Gregory Daniels fra Hjellum. Klokken har årstall, produsent og kjøper påskrevet. Klokken har vært brukt ved høytider som pinse.
Photo:
Hedmark fylkeskommune
/
Anno Domkirkeodden
Klokketårnet på Tronhus er i sveitserstil med kryssformet saltak med kjegleformet midtparti. Tårnet er i god stand, og står på låven. Låven ble bygget 1880-1885, men tårnet ble satt opp først i år 2000. Det er usikkert om det har vært klokketårn på gården tidligere. Spiret og klokken er gamle. Klokken er støpt i 1883, og kommer fra gården Vembstad i Løten. Spiret kommer fra gården Herstad i Hernes. Spiret og klokken ble brakt til Tronhus i 1923, men ikke tatt i bruk før klokketårnet kom opp i år 2000. Værhanen har initialene «D» (utydelig) etterfulgt av «G». G-en står for Graff. Klokketårnet er tegnet av driveren Tore Mælumsæter. Utformingen er inspirert av klokketårnet på Åker gård og utsmykningen på stabburet på Tronhus. Håndverket er utført av snekkeren Gregory Daniels fra Hjellum. Klokken har årstall, produsent og kjøper påskrevet. Klokken har vært brukt ved høytider som pinse.
Photo:
Hedmark fylkeskommune
/
Anno Domkirkeodden
