Lågåsildfiske ved Lortvarpet i Fåberg i Oppland høsten 1976. Fotografiet viser fire fiskere (fra venstre Birger Bergesveen, Olaf Haugerud, Sæming Søreng og Martin Søreng) som sama...
Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev blant annet dette om notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, basert på observasjoner han sjøl ...
Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev blant annet dette om notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, basert på observasjoner han sjøl gjorde tidlig på 1900-tallet:
«Det i Laagen drevne notfiske adskiller sig ogsaa i flere henseende meget fra det foran beskrevne nede i Mjøsen, idet elvevarpene med sin ringere størrelse ikke gir plads for saa store nøter som varpene paa Vingerum, likesom deres beliggenhet langs efter elveleiet i forbindelse med strømmens styrke medfører at notkastene maa gjøres langs med land – nedover strømmen – og ikke som nede i Mjøsen tvers paa land. Paa denne maate blir notkastene forholdsvis korte og kan utføres i løpet av relativt kort tid, saa et stort antal kast kan gjøres om dagen. Til gjengjæld er fangstutbyttet i hvert kast dog sedvanligvis gjennemgaaende mindre. Undertiden kan dog ogsaa her tages meget betydelige kvanta i et kast. Det største fangstutbytte som man vet er gjort i Laagen i et kast er 19 tønder, hvilket blev gjort paa Sandvarpet paa Trosset i 1913.
… Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spilde i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som kan antages at være foraarsaget av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut, - ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis dypere nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede ved Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig av sted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.»
SubjectLågåsildfiske ved Lortvarpet i Fåberg i Oppland høsten 1976. Fotografiet viser fire fiskere (fra venstre Birger Bergesveen, Olaf Haugerud, Sæming Søreng og Martin Søreng) som samarbeidet om å dra ei lågåsildnot mot land. I bakgrunnen ser vi to åfløyer, en flatbotnet båttype som var markant kuvet i lengderetningen og ble mye brukt i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Nota var et bundet innstengingsredskap som her ble rodd ut i ei bue fra en av de nevnte båtene. Den hadde kraftig tauverk øverst og nederst, henholdsvis «flætennol» og «søkketennol», som var utstyrt med henholdsvis flyteelementer og søkker. Dermed ble det finmaskete garnet – «bundingen» - stående som en vegg i vannmassene. Når de fire fiskerne begynte å dra nota mot land igjen ved hjelp av to endetau, var lågåsilda som hadde befunnet seg innenfor kastesona innestengt, og kunne tvinges varsomt inn mot land, der den ble samlet i en sentral del av bundingen og overført til de rektangulære, flytende nettingrammer som fløt i strandsona (jfr. SJF.1988-00250 - SJF.1988-00252). Der fikk silda gå levende inntil det passet fiskerne å ta den på land for ganing. Til tross for det stille vannspeilet ved Lortvarpet, skal det har vært såpass strøm i elva her at notkastene måtte gjøres forholdsvis raskt.
1 comment
Arne Kristian Bjerkelien, December 5, 2019
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».