100
Frøavlsleder Gunnar Haug fra Oppland skogselskap orienterer om organisasjonens planteforedlingsarbeid på Biri planteskole på Diset sommeren 1984. På dette tidspunktet arbeidet Haug og kollegene hans arbeidet med en idé fylkesskogmester Knut Dæhlen hadde lansert om å dyrke kongler i veksthus. Entusiastene i Oppland Skogselskap tenkte seg at produksjonen skulle foregå i en treårig syklus med til sammen 1 500 potter med podninger, men de så ikke bort fra at hormonbehandling kunne gjøre podningene konglebærende annethvert år. Veksthuset skulle kunne romme cirka 500 slike potter om gangen. Podningene skulle stå innendørs inntil blomsteranleggene var dannet omkring 1. juli. På denne måten håpte man å få god kontroll på krysninger og unngå fremmedbestøvning. Etter at blomsteranleggene var dannet, skulle plantene stå utendørs til neste vår. Initiativtakerne mente at veksthusproduksjonen av kongler ville gjøre frøproduksjonen forutsigbar og redusere behovet for store beredskapslagre. Veksthuset ble reist med pengestøtte fra oljeselskapet Tennoco, der lederne gjennom dette engasjementet i norsk skogbruk håpte å komme i en gunstig posisjon ved tildeling av konsesjoner for oljeproduksjon i Nordsjøen. Dette selskapet bidro også, sammen med Norges skogeierforbund, Skogbruksforeningen av 1950 og Det norske Skogselskap til å finansiere «Biriprosjektet», som ikke ble noen kommersiell suksess. Gunnar Haug var ellers en pionér i arbeidet med skogfrøplantasjer i innlandsfylkene fra omkring 1960, og i 1989 ble han ansatt som daglig leder ved Skogfrøverket på Hamar, en stilling han hadde til han nådde pensjonsalderen i 2001.
Photo: Fystro, Ingvar / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo