I riktig, riktig gamle dager da trollene gikk omkring lys levende på Helgeland, bodde det tre troll ikke så langt fra hverandre ved utløpet av Ranfjorden. Den ene risen bodde i Lifjellet på fastlandet, den andre bodde på Løkta og den tredje på Dønna.
Så var det slik at risen på Løkta og risen på fastlandet hadde slik hug til å besøke risen på Dønna. Men da måtte det skikkelig bru til, fant risen på Dønna og Fastlandsrisen ut. Og så satte risen på Løkta igang med å bygge bru over til Dønna, mens Fastlandsrisen la veg med å bygge bru over til Løkta, godt hjulpet av kjerringa, risegygra. Fra Brubukta på Bruneset begynte de å bygge, bar og lempet stein jevnt og trutt, alt mens risen på Dønna spent fulgte med i brubygginga. Seint gikk det, og tunge var steinene å bære på. Trøtte og slitne blei trollene, for som kjent kunne de ikke arbeide i dagslys, natta måtte brukes når det skulle arbeides.
Og så gikk det ikke likere til enn at de en morgen blei overraska av sola som rant før de fikk kommet seg i hus. Risen på Dønna ropte og skreik om faren som truet, men de andre var så opptatt av arbeidet at de ikke enset noen ting. Og så blei de alle til stein.
Ser du nøye etter i landskapet, finner du risen og Gygra på Bruneset, ikke langt fra der tyskerne anla sitt kystfort under siste verdenskrigen. Og i sør ligger fortsatt Dønnamannrn og glaner nordover fjorden mot bruer som ikke blei fullført og granner som aldri kom på besøk. Og fra Brubukta i Bruneset stikker fortsatt begynneslaen av brua mot Løkta ut i Ranfjorden og forteller oss med all tydelighet at de førsste brubyggerne på Helgeland ikke var Statens vegvesen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».