Abborkuper (ruser), fotografert på Mjøsstranda ved Åkersvika tidlig på 1900-tallet. De kupene som står i forgrunnen har et skjelett av vidjer som er trukket med netting. De står ...
Fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om abborfisket i det området der dette fotografiet er tatt i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917:
«Den be ...
Fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om abborfisket i det området der dette fotografiet er tatt i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917:
«Den bedste fiskeplads for abbor i Mjøsen er, eller var ialfald før sidste Mjøsregulering hadde fundet sted, Akersviken ved Hamar, hvor der i mai-juni vandret ind store mængder abbor, som der fandt udmerkede gytepladser i deb grunde græsgrodde viker, saa snart vandstanden var gaat tilstrækkelig op. De bedste fiskegrunder her tilhører gaardene Aker med Kaaterud, Vidarshof, Sæli, Disen og Tokstad. Forøvrig kan man i gytetiden træffe abbor i betydelig mæångde næsten allesteds langs Mjøsens bredder, hvor standene ikke falde for brat av.
Den betydeligste del av fangsten har før i tiden vistnok foregaat med kuper (ruser). Saaledes fiskedes der et aar paa Vidarshof i Akersviken like op til 1 000 abbor om dagen i 20-30 kuper. Nu fiskes vel like meget med sættegarn, nøter og rever agnet med krøkle, mort og laue. Paa revene faas gjerne den groveste fisk. Kuperne som anvendes i Akersviken er en slags ruser bestaaende af et skelet av vidjer, hvorover er trukket not med maskevidde av 1 tomme (26 mm). Indgangsaapning findes blot paa den ene side. Dimensionene er: høide cva. 1 m., største diameter ca. 38 cm.»
SubjectAbborkuper (ruser), fotografert på Mjøsstranda ved Åkersvika tidlig på 1900-tallet. De kupene som står i forgrunnen har et skjelett av vidjer som er trukket med netting. De står på høykant, med den sirkelrunde endeflata med 40-50 centimeters diameter på bakken. På disse endeflatene er det montert traktformete fangståpninger, lagd av samme type materialer. I de ytterendene som her vender opp er de langsgående vidjespilene knyttet sammen slik at kupene avsluttes i en spiss. På bildene kan vi skimte steiner som ble brukt som tyngsel. Til høyre skimter vi et par kuper som var lagd av sirkelrunde jernringer (antakelig tønneband) og med lekter som avstiving i lengderetningen, noe som har gitt disse en mer sylindrisk form enn dem som var lagd av vidjespiler. På bakken omkring kupene lå det en del grankvist, som antakelig ble stukket inn i kupene og senket med dem, for å lokke til seg fisk. Mjøsa har en meget stor abborbestand, og gytefisket med kuper har vært spesielt stort i Åkersvika, der det ble tatt store fangster om våren. Dette motivet er gjengitt på side 173 i fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ (1867-1941) bok «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917. Huitfeldt-Kaas’ tekst om dette fisket er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er tatt av [Valentin Wilhelm] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Huitfeldt-Kaas var født i Kristiania. Han tok studenteksamen i 1889, og ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894. Alt året etter ble han leder for de praktisk-vitenskapelige feltundersøkelsene som skulle fremme ferskvannsfisket. I den forbindelse hadde han også et studieopphold i Tyskland, der han satte seg inn i metoder for studier av ferskvannsplankton. Ellers arbeidet han med metode- og teoriutvikling knyttet til økonomisk utnytting av ferskvannsfiskeressursene. Han skrev også flere avhandlinger, blant annet om plankton i norske vann, om ferskvannsfiskenes innvandring og utbredelse i Norge, og om fiskeartene og fisket i Mjøsa. Doktorgradsavhandlinga hans handlet om «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» (1928). På sine mange embetsreiser rundt omkring i Norge hadde Huitfeldt-Kaas med seg kamera. Han var en dyktig fotograf, og tok bilder både i fiskeinnretninger i vassdragene og av landskapene han passerte på sine reiser. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (seinere omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning - DN) har overlatt Norsk Skogmuseum drøyt 300 fotografier etter Hartvig Huitfeldt-Kaas. Med samlinga fulgte det også ei notatbok med «Fortegnelse over fotografier». Denne boka har vært rettesnor ved museets første digitale registrering av materialet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».