100
Den ytre enden av et utgjerds- eller lendingstre, som ble brukt under notfisket etter lågåsild (Coregonus albula) på Øyra i Fåberg. Dette var et av de beste fiskevarpene i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Utgjerds- og lendingstrær var strømbrytende stengsler som sto noenlunde, men ikke helt, vinkelrett fra elvebredden utover i elveløpet. Disse stengslene besto av 15-20 meter lange stokker, der de tunge rotendene ble plassert ytterst på «stetter», bein som var montert i A-form, mens toppendene inne ved elvebredden kvilte på en «bjønn», en slags bukk (ikke synlig på dette fotografiet). På motstrøms side av de horisontale stokkene ble det slått påler med forholdsvis korte mellomrom på skrå ned i elvebotnen. På oversidene av disse pålerekkene ble det dynget granbar, som virket bremsende på vannet. På denne måten skapte fiskerne ei slags bakevje. Fiskerne hadde erfart at oppgående lågåsild (Coregonus albula) søkte mot stillere partier i elva. Hovedpoenget med utgjerds- og lendingstrær var nok likevel at de reduserte strømhastigheten slik at det lot seg gjøre å kaste ei not i en U-form utover i elveløpet i ly av utgjerdstreet, for deretter å trekke den inn igjen ovenfor lendingstreet uten at elvestrømmen dro den for langt nedover i elveløpet på kort tid. Opptaket skal være fra 1962. Fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas' (1867-1941) beskrivelse av notfiske etter lågåsild med utgjerds- og lendingstre (1917) er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo: Karstensen , Kolbjørn / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo