100
Notdraing under lågåsildfisket på Øyra i Fåberg i 1962. Nota var et finmasket innstengingsredskap, der «bundingen» var forsterket med hampetau, en «søkketennol» nederst og en «flætennol» øverst. Førstnevnte var, som navnet antyder, utstyrt med søkker, mens flætennolen hadde flyteelementer, noe som skulle få nota til å stå som en vegg i vannmassene. Der flætennolen og søkketennolen møttes i notas tverrender var det festet 40 til 60 meter lange tau. Når nota skal kastes, ble den lagt i «åfløya», den flatbotnete båttypen som var vanlig i dette området. Noen karer på land holdt i endetauet «stilltauet»), mens «settaren» kastet nota over akterenden «plitten» på båten og «bøleren» først rodde ut fra elvebredden, deretter innover igjen litt lengre nede, slik at nota ble stående som en U i vannmassene. Når bøleren og setteren kom til lands igjen, overlot de «åfløytauet» til andre fiskere, som deretter dro nota mot land uten at den fisken som var innestengt av nota fikk muligheter til å unnslippe. Etter hvert som stadig mer av «bundingen» nærmet seg land, ble fangsten stadig mer konsentrert, og når den kom inn i strandsonen kunne lågåsilda etter hvert øses opp i trekasser av den typen vi ser til høyre i dette bildet. Her var det seks menn som bidro da nota og fangsten skulle trekkes i land.
Photo: Karstensen , Kolbjørn / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo