Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den munner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt i medstr...

Tirsdag 8. mai 1934 kunne avisa Østlendingen rapportere følgende:

«Nyseterdammen røket og 30 000 kbm. tømmer fløt utover.
Ossjøen steg voldsomt i går natt og utover gårsdagen. Igåraftes var vannsvtanden 2,44 meter, mens det i 1916 blev noteret 2,5 meter som høieste vannstand. Som vi nevnte igår er Osdammen blitt endel skadet av isgang, men såvidt vi forstår ikke særlig alvorlig. Derimot hendte det en annen beklagelig begivenhet, idet Nyseterdammen i Tverrena blev ødelagt av flommen og alt Trysil-tømmer, som er fraktet dit med bil, reiste. Det var ialt ca. 30 000 kbm. og en hel del av tømmeret er flytt innover de oversvømmede enger omkring. Det vil nok by på store vanskeligheter å få det frem iår, men forhåpentlig får man med sig størsteparten. Isen er nu gått på Ossjøen og fløtningen begynte igår med endel mann. Til idag er resten av fløtermannskapet tilsagt å møte. Veien er ødelagt, så man er avstengt fra omverdenen i Osen nu.»

Vi vet foreløpig ikke sikkert når Nysæterdammen, også kalt Tverrendammen, ble bygd. Det som er sikkert er at dette opprinnelig et privateid fløtingsanlegg i skog ble drevet som en del av eiendommen Søndre Åset i Åmot. Ole Hals (1823-1896) kjøpte det som inntil da hadde gått under navnet Åmot allmenning i 1865. Handelen omfattet også et par eiendommer i Trysil. Seinere har dette vært kalt Tenåsskogene. Det må ha vært familien Hals som bekostet bygginga av Nysæterdammen, dels for å sikre framdriften av eget tømmer, dels for å kunne kreve damtoll av andre skogeiere i området. På sine eldre dager valgte Jens Kr. Hals (1863-1935) å dele Tenåsskogene mellom flere arvinger, noe som nok skapte en noe mer usikker situasjon for de øvrige skogeierne i Tverrena og Brøa fellesfløtningsforening. I 1934 ble det derfor igangsatt en prosess for å innløse eiendomsretten til denne dammen og den ovenforliggende Slettdammen, som Jens Kr. Hals hadde eid sammen med småbrukeren Johan O. Sletten (1851-1940). For Nysæterdammens del satte man opp følgende overdragelsesdokument, som ble signert i 1935:

«Kjøpekontrakt.
Underskrevne Tenåsens eiere som selger og Tverena og Brøa fellesfløtningsforening som kjøper har idag indgaaet sådan overenskomst, at vi Tenåsens eiere selger vår fløterdam Tverendammen (Nyseterdammen) i Tverena til Tverena og Brøa fellesfløtningsforening på følgende betingelser og pris:

Kjøpesummen er fastsatt til kr. 4 000, - fire tusen – pluss reparasjonsarbeider høsten 1934 kr. 600, - seks hundrede – er til sammen 4 600,-, ordnes således: kr. 2 600,- betales innen 15. mars og resten, kr. 2 000,-, innen 1. juli 1935. Ifall kjøpesummen ikke er erlagt innen nevnte tid, skal selgeren ha rett til 5 % renter p. a. av det skyldige beløp, inntil betaling sker.

Dammen overdrages i den stand hvori den nu befinder sig, og med de samme rettigheter og herligheter som den har tilhørt os. Den skal blant andet ha full rett til neddemming av grunn til samme høide som hittil har været brukt og ellers i den utstrekning som er nødvendig for fløtningen, uten erstatning herfor. Desuten skal kjøperen ha ret til å ta grus, sten og torv på selgerens grund til eventuel nybygging eller vedlikehold av dammen uten vederlag.

Med i handelen følger foruten dammen med vanlig utstyr:
1. Den nuværende damkoje.
2. Det nuværende redskapshus og båthus med en båt og en eke, samt følgende materiell og redskaper: 5 jordspader, 4 stålspett, 5 hakker, 2 trillebårer, en stenslegge, 2 feisler, 10 minebor og ca. 60 st. lensekoppel, desuten 4 brukbare telefonapparater med tilhørende telefonlinjer og rett til for all fremtid å anlegge telefonlinjer i fløtningsøiemed vederlagsfritt over selgerens grunn.
Skjøte utstedes straks ved avståelsen. Kjøperen bærer samtlige hermed forbundne omkostninger. Nærværede kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer, hvorav kjøper og selger beholder et hver.»
Samtidig med overtakelsen av Nysæterdammen kjøpte Tverena og Brøa fellesfløtningsforening også Slettdammen litt høyere oppe i vassdraget for 3 000 kroner. Også den hadde tilhørt eierne av Tenås-skogen og gardsbruket Sletten. For å kunne betale de to dammene måtte fellesfløtningsforeningen legge avgift på tømmeret som gikk i vassdraget, og forsikre seg om at vassdraget ble brukt som fløtingsled, slik at det kom en noenlunde stabil strøm av penger inn i foreningskassa. Dette ble gjort ved å inngå kontrakt med dem som hadde skogeiendommer i nedslagsfeltet – 13 i Trysil og 2 i Åmot – til å forplikte seg «… og eventuelle enere eiere av vore foran nevnt eiendommer til aa drive virke fra de dele av vore skoger som naturlig ligger til Tværenga og Brøa til fløtning paa disse vassdrag, inntil omkostningerne ved dammenes overtagelse, utbedring og vedlikeholl under amortiseringstiden er dekket. Den samme forpliktelse gjelder ogsaa for andre utgifter som påløper i den for dammene fastsatte amorteringstid, saasom aaforbedringer, administrasjon o.s.v.». Amorteringstida ble stipulert til 15 år. Fellesfløtingsforeningen lånte mesteparten av den pengesummen som skulle til fra den foreningen som hadde organisert fløtinga nederst i dette vassdraget, «Tværena 1ste avdeling», for den hadde en velfylt bankkonto. Denne avdelingen kjøpte samtidig Tverrenlensa, som samlet tømmer ved vassdragets utløp i Osensjøen. Transaksjonene skjedde i forståelse med Christiania Tømmerdirektion (seinere Glomma fellesfløtingsforening). I 1940 ble de tre foreningene som hadde organisert tømmerfløting i dette sidevassdraget til Osensjøen slått sammen til Tverrena tverrelvforening.

Nysæter- eller Tverrendammen ble særskilt skyldsatt i 1937 med følgende skylddelingsforretning:

«Onsdag den 3. februar 1937 holdt undertegnede av lensmannen opnevnte menn skylddelingsforretning over gårdene Eltos eller Mora, Tenåsen, Tenåsskogen, g.-nr. 56, 56, br.-nr. 1, 34 av skyld mark 10,65, 12,80 i Trysil herred. Forretningen er forlangt av Gunvor Høyer, Ingeborg Ramleth og Anne Marie Møystad paa vegne av Aage C. Møystad, som har grunnbokshjemmel på de eiendomme som er forlangt del. Mennsoppnevnelsen legges ved. Av mennene har følgende gitt forsikring som skjønnsmenn Sigurd Grønsjøbrænden og August Norstrøm.

Ved forretningen møtte: Forstmester Leiv Haaland som representant for samtlige selgere.

Mennene valgte til formann August Norstrøm.

Over den del av gårdene som er fraskilt, meddeles følgende grensebeskrivelse:

Parsellen utgjøres av Tverrendammen (Nyseterdammen) i den stand hvori den nu befinner sig og med de samme rettigheter og herligheter som den har tilhørt selgerne, heri innbefttet grunn for denne og eventuelt ny dam med pass for nødvendig trafikk. Videre skal kjøperen har rett til grunn for god adkomstvei, rett til de for fløtningen nødvendige lensefester og til å ta grus og sten og torv på selgernes grunn til vedlikehold og eventuell nybygning av dammen – alt uten vederlag.

Videre omfattes parsellen av de nuværende damkojer, redskapshus og båthus, samt fritt bruk av de tomter hvorpå disse står og eventuelle tomter for nye sådanne.

Endvidere skal kjøperen ha rett til i fløtningsøiemed – uten særskilt erstatning – å legge telefon over selgerens eiendom.

Endelig skal de nye eiere har rett til å neddemme grunnen til samme høide som hittil brukt, og denne er ved nivellering av Christiania Tømmerdireksjons folk fastsatt således:

Damhøiden i forhold til en sten på venstre side av åen ca. 50 m. nordenfor dammen 8 m. inn på land:

Venstre damarm ved land 2,14 m. over denne. Det høieste dammen nu kan demmes 2,13 m. over denne. Oppå nuværende dambro 1,99 m. over denne. Oppå gulving under dambjelke 0,89 m. under denne.
Ovennevnte høider blev også innnivelleret i forhold til en sten ovenfor dammen på venstre side. Dette fastmerke ligger 2,79 m. over førstnevnte sten, samt i forhold til en sten – toppen – der lå i åkanten på høire side 80 m. nedenfor dammen. Dette fastmerke lå 7 cm. høiere enn førstnevnte merke.

Samtlige tre stene var merket med en inndrevet jernbolt.

De her nevnte bruksrettigheter hviler fremtidig på gårds nr. 56 bruks nr. 1 og 34.

1. Omfatter den eiendom, som deles, jordbruk med skog? Ja
2. Får hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk den til husbehov og gårdsfornødenhet nødvendige skog? Ja.
3. Omfatter den eiendom, som deles, jordbruk med fjellstrekning, herunder fjellvann, elver og bekker? Ja
4. Får hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk den for bruket nødvendige fjellstrekning? Ja.
Hvis spørsmål 1 besvares med ja, og spørsmål 2 besvares med nei, eller hvis spørsmål 3 besvares med ja, og spørsmål 4 besvares med nei, blir ytterligere følgende spørsmål å besvare:
5. Har herredsstyret samtykket i skylddelingen? -
6. Eller finner skylddelingsmennene det godtgjort, at den parsell, som fraskilles eiendommen, er bestemt til å opdyrkes eller anvendes til byggetomt, vei, industrielt anlegg eller annnet lignende øiemed? Til tømmerfløtning.
8. Eller deles eiendommen i henhold til § 14 i lov om odels- og åsetesretten av 26. juni 1821? –

Det bevidnes:
a) At ved delingen nytt fellesskap ikke er stiftet.
b) At hvert bruk har fått en for fredning og benyttelse så hensiktsmessig form som forholdene tillater.
Skylden for den fraskilte del blev bestemt til 1 – en øre – og kommer som tillegg til hovedbølenes skyld.

Hovedbølenes gjenværende skyld udgjør 10,65 og 10,80 mark.

Den fraskilte del er gitt bruksnavn Tverrendammen.

Partene ble gjort kjent med, at forretningen kan påankes til overskjønn, for så vidt angår skyldansettelsen og den i marken foretatte deling, og at begjæring herom må være fremsatt til sorenskriveren innen 3 måneder fra forretningens tinglysning.
Vi erklærer, at vi har utført forretningen efter beste skjønn og overbevisning i henhold til gitt forsikring.

Vi har bestemt, at August Norstrøm skal besørge forretningen levert (sendt) til tinglysning.

August Norstrøm Ola Westgård S. Grønsjøbrenden

Antatt til tinglysning 15. desember 1937.
John Vilsted, kst.
Den fraskilte del har fått gr.nr. 56 br.nr. 37.»

(Fra: Sør-Østerdal sorenskriverembete, pantebok A57 (1937), tinglysningsdato 15.12.1937)

Collapse text