Lensehus ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert høsten 2018. Dette er en delvis bordkledd bindingsverkskonstruksjon med grunnflate 8,04 X 4,55 meter. Bygningen er ...
Elva Ena kommer fra myrområdene sør for Skurufjellet, der den først renner vestover som en liten bekk under navnet Vesle-Ena. Etter hvert mottar den vann fra blant annet Sagbekken ...
Elva Ena kommer fra myrområdene sør for Skurufjellet, der den først renner vestover som en liten bekk under navnet Vesle-Ena. Etter hvert mottar den vann fra blant annet Sagbekken, Tenåsbekken og Brynsåa (fra Ulvsjøene). Tilløpene øker vannføringa og gjør Ena til ei elv, som nedenfor Brynsåas tilløp kalles Storena. Deretter slynger dette vassdraget seg vestover inntil det møter elva Tverrena, som kommer fra nord og renner sørvestover mot Osensjøen. Det beskrevne elveløpet er om lag 20 kilometer langt, hvorav en strekning på om lag 15 kilometer (fra «Trysilvelta») var fløtbar etter at det var bygd dammer i elveløpet. Storendammen ble bygd i 1906 av private skogeiere i dette området. Dette vassdraget hadde tømmerfløting fram til 1970-sesongen.
SubjectLensehus ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert høsten 2018. Dette er en delvis bordkledd bindingsverkskonstruksjon med grunnflate 8,04 X 4,55 meter. Bygningen er reist med møneretningen noenlunde vinkelrett på elveløpet. På den gavlen som vendte mot Storendammen var det en bred åpning hvor det var god plass til å ta ut eller legge inn lensetømer. Ellers var lensehuset kledd med uhøvlet glattpanel fra raftene og røstene ogh nerover, men med ei cirka 70 centimeter høy luftespalte ned mor svillene. Disse var råteskadde, særlig på langsidene, der fukt fra taket antakelig hadde skapt gode levekår for råtedannende organismer. Inne i huset lå det en del øyet lensetømmer av gran i cirka sju meters lengder. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til høyre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte. I tillegg til det avbildete huset sto det et redskapshus ved søndre damarm, og det lå ei sammenrast koie om lag 30 meter sørvest for redskapshuset.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».