Damkoia på østsida av Storhådammen i Varåa i Trysil. Dette er et 8,5 meter langt og 5,75 meter bredt laftehus med rafthøyde på 1,6 meter om mønehøyde på cirka 3,15 meter. Koia ha...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, bl ...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, ble sannsynligvis bygd omkring midten av 1800-tallet. I 1860 ble det bygd en dam ved Storfloen i den øvre delen av Varåa også. Seks år seinere fikk tømmerkjøperne grunneiernes aksept for å bygge en dam ved Flekken. Alle disse vannreservoarene var steinfylte tømmerkistedammer, som etter hvert forfalt. I 1909 hadde fire av skogeierne i Varådalføret møte med damoppsynsmann Karl Regnåsen for å drøfte hvor mye det hastet med å få reist en ny dam ved Storhåen. Karenes konklusjon ble at «Vi anser dammens trebygning for at være såvidt solid at den ennu kan gjøre tjeneste i 2 à 3 år». Den nye steindammen ved Varåas utløp av Storhåen, som fortsatt står, ble reist i 1911-1912.
SubjectDamkoia på østsida av Storhådammen i Varåa i Trysil. Dette er et 8,5 meter langt og 5,75 meter bredt laftehus med rafthøyde på 1,6 meter om mønehøyde på cirka 3,15 meter. Koia har dører i gavlveggene og vinduer på samtlige veggflater. Taket er tekket med bølgeblikk. Under takskjegget på den langveggen som vendte mot fotografen da dette fotografiet ble tatt ser vi dessuten utvendige hyller, som kan ha vært brukt til oppbevaring av matvarer på årstider da dette gav bedre holdbarhet enn å ta maten inn i koia. Innvendig var laftekassa delt i to rom ved hjelp av en bordvegg, det søndre (til venstre på dette fotografiet) mye større enn det nordre. Dette rommet brukes sannsynligvis fortsatt i jakttida. Det har sitte- og liggebrisker langs langveggene og i bordskive og en vedovn langs husets midtakse.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
LitteraturreferanserØdegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøvernavdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».