To ulike typer damstengsler, som var vanlige i Trysil på 1900-tallet. Til høyre i forgrunnen ser vi den øvre delen av en lukedam, til venstre sveivinnretningen på en sett- eller b...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, bl ...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, ble sannsynligvis bygd omkring midten av 1800-tallet. I 1860 ble det bygd en dam ved Storfloen i den øvre delen av Varåa også. Seks år seinere fikk tømmerkjøperne grunneiernes aksept for å bygge en dam ved Flekken. Alle disse vannreservoarene var steinfylte tømmerkistedammer, som etter hvert forfalt. I 1909 hadde fire av skogeierne i Varådalføret møte med damoppsynsmann Karl Regnåsen for å drøfte hvor mye det hastet med å få reist en ny dam ved Storhåen. Karenes konklusjon ble at «Vi anser dammens trebygning for at være såvidt solid at den ennu kan gjøre tjeneste i 2 à 3 år». Den nye steindammen ved Varåas utløp av Storhåen, som fortsatt står, ble reist i 1911-1912.
SubjectTo ulike typer damstengsler, som var vanlige i Trysil på 1900-tallet. Til høyre i forgrunnen ser vi den øvre delen av en lukedam, til venstre sveivinnretningen på en sett- eller bjelkedammen. Dette er de to midtre løpene på Storhådammen i Varåa i Trysil. Bildet er tatt fra dambrua, med kameraet vendt fra øst mot vest. Lukene var lagd av bord som var spikret mot firskårne trebjelker og utstyrt med jernbeslag langs ytterkantene. På midten, på motstrøms side, var det også jernbeslag. Disse hadde noenlunde kvadratiske hull. De perforerte midtbeslagene ble brukt når lemmene skulle jekkes opp ved hjelp av et spisst spett, som ble lagt an mot en horisontal, dobbelt H-bjelke som lå på tvers over damkrona. Her ble lukene holdt oppe av omvendt Y-formete jern, der de nedre endene var hengslet til den horisontale H-bjelken, mens de øvre endene ble presset inn i de kvadratiske hullene i beslagene på baksida av lukekonstruksjonene. Da dette fotografiet ble tatt sto samtlige luker i det nærmeste løpet i senket stilling. I bjelkedamløpet til venstre var det montert loddrettstilte vinkeljern på murverket på steinkarene på begge sider. Her ble trebjelker med kvadratisk tverrsnitt senket ned i eller løftet opp fra damløpet når reguleringshøyden for dammen skulle justeres. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
LitteraturreferanserØdegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøvernavdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».