Storhådammen i Varåa i Trysil, fotografert fra nordvest. Dette er en steindam, plassert på et sted der elva renner ut av et myrområde. Avstanden mellom det østre og det vestre la...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, bl ...
Axel Mörners notater indikerer at svenske tømmerkjøpere brukte penger på å fjerne steinskjær i Varåa i 1830-åra. Den første Storhådammen, antakelig en steinfylt tømmerkistedam, ble sannsynligvis bygd omkring midten av 1800-tallet. I 1860 ble det bygd en dam ved Storfloen i den øvre delen av Varåa også. Seks år seinere fikk tømmerkjøperne grunneiernes aksept for å bygge en dam ved Flekken. Alle disse vannreservoarene var steinfylte tømmerkistedammer, som etter hvert forfalt. I 1909 hadde fire av skogeierne i Varådalføret møte med damoppsynsmann Karl Regnåsen for å drøfte hvor mye det hastet med å få reist en ny dam ved Storhåen. Karenes konklusjon ble at «Vi anser dammens trebygning for at være såvidt solid at den ennu kan gjøre tjeneste i 2 à 3 år». Den nye steindammen ved utløpet av Storhåen, som fortsatt står, ble reist i 1911-1912.
SubjectStorhådammen i Varåa i Trysil, fotografert fra nordvest. Dette er en steindam, plassert på et sted der elva renner ut av et myrområde. Avstanden mellom det østre og det vestre landkaret er 21,6 meter. Dammen har fire løp, atskilt av om lag 1,5 meter brede, opprinnelig tørrsteinsmurte steinkar. Alt murverk er opplagt av kvadret stein, men steinkarene er forsterket med støpte sementblokker på motstrøms side av dammen. De to østre løpene er stengt ved hjelp av fire luker. Det tredje og bredeste løpet (stadig fra østre damarm) derimot, ble stengt ved hjelp av horisontale bjelker som ble senket ned i damløpet via slisser av vinkeljern som er boltet loddrett mot murverket. Da dette fotografiet ble tatt sto dette løpet åpent, mens bjelkene lå under bølgeblikkplater på dambrua. Det vestligste damløpet hadde, i likhet med de to østre, fire damluker.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
LitteraturreferanserØdegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøvernavdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».