Sveivinnretningene som ble brukt ved senking og heving av dambjelker på Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet er tatt fra nordøst, med de to nevnte innret...
I K. I. Moes bok «Trysil Kommuneskoger 1891-1950» nevnes ei kontrakt fra 1841 mellom A/B Mölnbacka og skogeierne i Kolåas nedslagsfelt om fløtinga. Mölnbacka-selskapet skulle beko ...
I K. I. Moes bok «Trysil Kommuneskoger 1891-1950» nevnes ei kontrakt fra 1841 mellom A/B Mölnbacka og skogeierne i Kolåas nedslagsfelt om fløtinga. Mölnbacka-selskapet skulle bekoste fjerning av steinskjær i elveløpet og bygge nødvendige dammer, forutsatt at skogeierne skulle holde ved til «steinbrenning» og bygningsmaterialer. Skogeierne forpliktet seg dessuten for en periode på 50 år til å levere alt sitt sagtømmer fra Kolåas nedslagsfelt til det prisene som betaltes ved Trysilelva (Klara) med fradrag for fløtingskostnadene fra sidevassdraget. Den første dammen skal ha stått ferdig i 1843, muligens der hvor Kolådammen ligger i dag, om lag fire kilometer ovenfor utløpet i hovedvassdraget. Sju år seinere skal det ha blitt ferdigstilt en dam ved utløpet av Kolåsjøen, om lag fem kilometer lengre nord, også. Det er sannsynlig at begge var steinfylte tømmerkistedammer. Det ble bygd steindam ved Kolosjødammens utløp i 1900 og ved utløpet av Storhåen i 1903.
SubjectSveivinnretningene som ble brukt ved senking og heving av dambjelker på Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet er tatt fra nordøst, med de to nevnte innretningene sentralt og til høyre i bildeflata. De var montert på overenden av vinkeljernene som var boltet fast loddrett på de to steinkistene som omgav damløpet. Her er det ei kasse som omgir et lite tannhjul med en kvadratisk endetapp som det kan settes ei sveiv på. Det lille tannhjulet møter et større, som sitter mer åpent, og som har en aksling med en vaier som var festet til jernstenger med endekrok, brukt ved den nevnte senkinga og hevinga av bjelkene eller «settene» som fungerte som stengsler i damløpet. Storhådammen er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Ombygginga til sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet, skjedde antakelig omkring 1950.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
LitteraturreferanserØdegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøvernavdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».