Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett fra sør, med deler av det ovenforliggende myrområdet som tjente som vannreservoar til venstre o...
I K. I. Moes bok «Trysil Kommuneskoger 1891-1950» nevnes ei kontrakt fra 1841 mellom A/B Mölnbacka og skogeierne i Kolåas nedslagsfelt om fløtinga. Mölnbacka-selskapet skulle beko ...
I K. I. Moes bok «Trysil Kommuneskoger 1891-1950» nevnes ei kontrakt fra 1841 mellom A/B Mölnbacka og skogeierne i Kolåas nedslagsfelt om fløtinga. Mölnbacka-selskapet skulle bekoste fjerning av steinskjær i elveløpet og bygge nødvendige dammer, forutsatt at skogeierne skulle holde ved til «steinbrenning» og bygningsmaterialer. Skogeierne forpliktet seg dessuten for en periode på 50 år til å levere alt sitt sagtømmer fra Kolåas nedslagsfelt til det prisene som betaltes ved Trysilelva (Klara) med fradrag for fløtingskostnadene fra sidevassdraget. Den første dammen skal ha stått ferdig i 1843, muligens der hvor Kolådammen ligger i dag, om lag fire kilometer ovenfor utløpet i hovedvassdraget. Sju år seinere skal det ha blitt ferdigstilt en dam ved utløpet av Kolåsjøen, om lag fem kilometer lengre nord, også. Det er sannsynlig at begge var steinfylte tømmerkistedammer. Det ble bygd steindam ved Kolosjødammens utløp i 1900 og ved utløpet av Storhåen i 1903.
Subject
Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett fra sør, med deler av det ovenforliggende myrområdet som tjente som vannreservoar til venstre og den østre delen av den skogkledde moreneryggen som tjente som damarm til høyre i bakgrunnen. Dette er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Domgolvet er for øvrig lagt i to avsatser. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Seinere er den ombygd til en sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene. Fire av bjelkene nærmest elvebotnen satt fortsatt i damåpningen da dette fotografiet ble tatt. Dambrua var derimot ikke lenger intakt da dette fotografiet ble tatt. I stedet var det lagt en del tømmerstokker tett inntil hverandre fra damkrone til damkrone. På den østre damarmen ser vi ei kvilebrakke av bordkledd bindingsverk, som antakelig brukes i forbindelse med friluftsliv i dette området. Det samme gjelder to robåter, som da dette fotografiet ble tatt lå hvelvet ved elvebredden, like nord for dammen.
Dette fotografiet ble tatt i 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
Litteraturreferanser
Ødegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøvernavdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».