Damåpningen der Kvernåa renner nordøstover fra Tørbergsjøen mot Varåa i Trysil. Denne lokaliteten har vært kalt både «Tørbergsjødammen» og «Sjødammen». Den er plassert ved sjøens...
Extrathinget den 7de Januar 1903.
151.
Thinglæst Kontrakt. Undertegnede Klarälfens Flottningsforening og Forshaga Sulfitaktiebolag er bleven enige om følgende:
1. Forshaga Sulfi ...
Extrathinget den 7de Januar 1903.
151.
Thinglæst Kontrakt. Undertegnede Klarälfens Flottningsforening og Forshaga Sulfitaktiebolag er bleven enige om følgende:
1. Forshaga Sulfitaktiebolag overdrager herved til Klarelfens Flottningsforening for et Tidsrum af 25 - fem og tyve Aar den paa nævnte Bolags Eiendomme Gno 72 B No 7 og 16 Ørensjøfos m. m. i Trysil opførte Flødingsdam til fri og uhindret Benyttelse.
2. Som Vederlag herfor betaler Flottningsforeningen til Forshaga Sulfitaktiebolag en aarlig afgift af 300 - tre hundrede Kroner.
3. Fornødent Vedligehold og Reparation af Damanlægget bekostes i nævnte Tidsrum af Flottningsforeningen.
4. Hvis Skadeserstatning ifølge Dammens Benyttelse ved Skjøn eller Dom skal udgaa, betales den af Forshaga Sulfit Aktiebolag til den skadelidende.
Karlstad den 29. Mars 1900.
For Forshaga Sulfit Aktiebolag Karl A. af Ekström
För Klarelfvens Flottningsforening: Reinh. Gejer B. A. de Verdier Chr. Jensen Karl A. af Ekström
Til Vitterlighed: G. Enander[?] J. H. Widemark
Sør-Østerdal sorenskriverembete, pantebok nr. 24 (1902-1904), side 326
SubjectDamåpningen der Kvernåa renner nordøstover fra Tørbergsjøen mot Varåa i Trysil. Denne lokaliteten har vært kalt både «Tørbergsjødammen» og «Sjødammen». Den er plassert ved sjøens naturlige avløp, i et ellers nokså myrete terreng. Damløpet er 5,15 meter bredt og dambrua befinner seg cirka 2 meter over elvebotnen. Det er omgikk av tørrmurte steinkar med et ytre skall av kvadret stein. Damkaret på sørøstre side er 3 meter langt og 4,5 meter bredt. Karet på nordvestre side er 6 meter langt og 4,5 meter bredt, men fortsetter deretter som en jordvoll i det myrete terrenget. Den nedre delen av murverket på damkarene skrår markert utover på sjøsida, noe mindre på medstrøms side. Denne dammen må ha vært brukt som reguleringsmagasin som skulle bidra til å samle nok vann til at tømmeret som ble drevet fram til den nedre delen av Varåvassdraget med rimelig sikkerhet kunne fløtes ut i løpet av en sesong. Denne dammen skal være bygd etter initiativ fra Klarälvens flottningsförening i 1900. På dette tidspunktet var det Forshaga Sulfitaktiebolag – altså en av de svenske bedriftene som i stor utstrekning hentet råstoff til papirproduksjonen fra Trysil-skogene – som eide grunnen og fallrettighetene. Tørbergsjødammen skal opprinnelig ha vært en «nåledam». Dette betyr at damløpet ble stengt ved hjelp av planker som ble stilt loddrett, tett inntil hverandre, slik at de ble stående som en vegg mellom en terskel på elvebotnen og dambrua på motstrøms side av dammen. Seinere har dammen vært stengt ved hjelp av «bjelker» som ble senket ned i vertikale slisser av stål, som var reist ved steinkarene som vendte mot damløpene. Stålelementene har sannsynligvis også hatt sveivinnretninger av stål som ble brukt når bjelkene skulle heves. Disse hevemekanismene var ikke lenger intakte da dette fotografiet ble tatt. Bjelkene lå imidlertid ved vegkanten sørøst for dammen (jfr. SJF-F.012405). Vi antar at ombygginga fra nåledam til bjelkedam skjedde omkring 1950. Slik dammen framsto da dette fotografiet ble tatt (2018) tjente den primært som vegbru for en skogsbilveg som tar av fra Riksveg 25 like nordøst for bebyggelsen i Tørberget og går sørøstover mot Varahollsætra og de skogkledde åsene på denne sida av Tørbergsjøen. Det er grunn til å anta at damkrona og brua har fungert som ferdselsåre lenge, men det er tydelig at brua er forsterket i nyere tid, med kraftige bærebjelker av stål og vegbane av kreosotimpregnerte planker (6" X 3") med bordkledning der hjulsporene går. Dette er åpenbart gjort for å tilpasse passasjen til moderne motorferdsel.
Dette fotografiet ble tatt i oktober 2018, da fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk skogmuseum i Elverum besøkte en del tidligere registrerte fløtingsdammer i Trysil for å dokumentere tilstanden til disse kulturminnene. Befaringa skjedde etter avtale med NVEs museumsordning.
LitteraturreferanserØdegaard, Svein-Erik (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark, Prosjektrapport 1991, utgitt av Hedmark fylkeskommune (kulturavdelingen), Fylkesmannen i Hedmark (miljøveravdelingen) og Glomdalsmuseet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».