100
Grunnhåvfiske etter lågåsild (Coregonus albula) ved Øyra i Fåberg, altså i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet ble tatt i 1962. Det viser to fiskere i aksjon med grunnhåver og trekasser, som ble brukt til midlertidig oppbevaring av fangsten. Grunnhåven er et enmannsredskap, beregnet på fangst av lågåsild fra elvebredden. Den besto av et treskaft - ei «raun» - som kunne være fire til seks meter lang, og et «håvhuggu» med en finmasket fangtspose av bomullsgarn. Håvhugguet var ovalt. Håven ble ført ned i vannet på motstrøms side og ført med vannmassene langs botnen, litt hurtigere enn strømhastigheten, slik at fangstposen sto utspent på oversida av håvhugguet. Når håven var kommet så langt nedover at fiskeren ikke nådde lengre, vred han rauna, så åpningen til «påsa'n» vendte oppover, slik at eventuell fangst ikke fikk sjansen til å unnslippe. Var det lågåsild i håven, holdt fiskeren håvhugguet over en snik eller ei bøtte samtidig som han løftet ytterenden av fangsposen opp i lufta, slik at fisken falt ned i transportbeholderen.
Photo: Midttun, Magne / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo