100
Hans Jørstad fra Fåberg «skruller» (tømmer) grunnhåven sin opp i en «snik», et flettet bæreredskap som håvfiskerne i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen brukte. Dette fotografiet ble tatt i 1962, i forbindelse med opptakene til Norsk Skogbruksmuseums dokkumentarfilm «Lågåsildfisket». Hans Jørstad var kledd i vadmelsbukser og busserull, og han hadde en svart filthatt på hodet. Han sto i strandsonen i en del av Lågen der det etter vannspeilet å dømme var strid strøm. Bildet skal være tatt ved Rundtom, som ligger på vestsida av Lågen, like nord for sideelva Gausas innløp. Grunnhåven er et enmannsredskap, beregnet på fangst av lågåsild fra elvebredden. Den besto av et treskaft - ei «raun» - som kunne være fire til seks meter lang, og et «håvhuggu» med en finmasket fangtspose av bomullsgarn. Håvhugguet var ovalt. Håven ble ført ned i vannet på motstrøms side og ført med vannmassene langs botnen, litt hurtigere enn strømhastigheten, slik at fangstposen sto utspent på oversida av håvhugguet. Når håven var kommet så langt nedover at fiskeren ikke nådde lengre, vred han rauna, så åpningen til «påsa'n» vendte oppover, slik at eventuell fangst ikke fikk sjansen til å unnslippe. Var det lågåsild i håven, holdt fiskeren håvhugguet over en snik eller ei bøtte samtidig som han løftet ytterenden av fangsposen opp i lufta, slik at fisken falt ned i transportbeholderen.
Photo: Midttun, Magne / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo