Fiskeren Hans Jørstad, fotografert bakfra ved elvebredden med en grunnhåv i hendene og med en «snik», et flettet bæreredskap for fangsten, på ryggen. Fotografiet ble tatt på Rundt...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» skrev ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) følgende om redskapsbruken under lågåsildfisket tidlig på 1900-tallet: «Mens lagesi ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» skrev ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) følgende om redskapsbruken under lågåsildfisket tidlig på 1900-tallet: «Mens lagesilden, som foran nævnt, i den øvre ende av Mjøsen fiskes udelukkende med nøter, er forholdet et ganske andet naar den er kommet op i Laagen, idet den her efterstrebes med ikke mindre end 4 forskjellige fangstappratter, nemlig foruten nøter ogsaa med drivgarn, mæler og hover. Av disse fangstredskaper er dog nøtene av ganske overveiende betydning, dernæst kommer drivgarnene, saa mælerne, og tilslut hovene».
Om håvfisket skrev Huitfeldt-Kaas:
«Ca. 1 km. nordenfor Brunlaug bro paa Gaardene Dahls og Skogs grund begynder elven at bli saa storstenet og ujevnt og strømmen saa strid, at de forannævnte fiskeredskaper til fangst av lagesild ikke længer er anvendelige, hvorfor man er gaat over til at fiske med hover, hvilket væsentligdrives fra baater forankret ute i strømmen, for en mindre del ogsaa fra land. … Foruten fra baat foregaar der som foran nævnt hovfiske ogsaa fra land, men i meget ringe skala, med en mindre slags hov, den saakaldte grundhov. Denne har i motsætning til den forannævnte store hov en fra siderne sterkt sammentrykt hovring med længdeaksen i hovstanges retning, hvilken form selvfølgelig maa bli den mest hensigtsmæssige under fiske utover en skraanende strand, idet en hov med en lang side vil kunne avskrape den størst mulige bundflate. Lagesildfisket med hover er av liten betydning sammenlignet med de øvrige maater at fange lagesild paa i Laagen.»
Fiskeren Hans Jørstad, fotografert bakfra ved elvebredden med en grunnhåv i hendene og med en «snik», et flettet bæreredskap for fangsten, på ryggen. Fotografiet ble tatt på Rundtomodden ved Gudbrandsdalslågen høsten 1962, da Norsk Skogbruksmuseum gjorde opptak til en film om lågåsildfisket. At Jørstad var svært tradisjonelt kledd, med vadmelsbukser, busserull og filthatt, kan ha hatt sammenheng med at han var aktør i en kulturhistorisk orientert filmproduksjon.
Grunnhåven var – i motsetning til nøter, drivgarn og mælkrakker som også ble brukt for å fange gytende lågåsild (Coregonus albula) – et enmannsredskap. Den besto av et 4-6 meter langt skaft – «rauna» – og et ovalt «håvhuggu» med en finmasket fangstpose av bomull. Åpningen på håvhugguet ble lagd av grankvister. «Påsa’n» ble surret til denne «håvgreina» ved hjelp av lær, som beskyttet bomulsveven mot slitasje under bruk. Grunnhåvfiskerne opererte fra elvebredden, eller de vasset litt ut i vannet. Et «drette» startet ved at de senket håvhugguet mot elvebotnen, så langt opp på motstrøms side som fiskerne med de langskaftete grunnhåvene nådde. Deretter førte de håven langs botnen i strømretningen, men noe raskere enn vannhastigheten, slik at påsa’n hele tida gikk utspent på motstrøms side. Målet var å fange oppgående lågåsild. Når håven var kommet så langt i medstrøms retning at rauna ikke nådde lengre, vred fiskeren litt på redskapet, slik at åpningen til fangstposen vendte oppover. På denne måten ble det umulig for fanget fisk å unnslippe. Deretter ble håven løftet. Var det fisk i påsa’n, ble den «skrullet» (tømt) opp i et oppbevaringskar – i dette tilfellet en «snik», i andre tilfeller ei bøtte eller kasse. Grunnhåvfisket kunne foregå både på dagtid og i nattemørke.
Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med innspillinga av Norsk Skogbruksmuseums dokumentarfilm «Lågåsildfisket» i 1962. Opptakene fortsatte også påfølgende sesong. Filmen hadde premiere i 1964, og den har siden vært flittig brukt i museets formidling av ferskvannsfiskets historie.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».