100
Fra lågåsildfisket ved Øyra i Fåberg høsten 1962. Dette var et område der det var forholdsvis strid strøm i Gudbrandsdalslågen. Derfor ble det satt opp strømbrytere i elveløpet, med et «utgjerdstre» øverst og et «lendingstre» nederst på «varpet» (fiskeplassen). Nota som ble brukt er et bundet innstengingsredskap med maskevidde som er så liten at fisken (i motsetning til når det brukes garn) ikke setter seg fast. Notveven er sydd til en «søkketennol» og en «flætennol». Søkketennolen var bred og tung, med søkker av stein, bly eller jern. Stor tyngde var spesielt viktig på varp – fiskeplasser – der det var stid strøm, for under slike forhold måtte den nedre delen av nota fort ned mot elvebotnen om fisket skulle bli effektivt. Søkketennolen skulle sikre at den nedre delen av nota fulgte elvebotnen, uten å slippe fisk under. Flætennolen hadde flytelegemer av tre eller kork som gav den øvre delen av notveven («bundingen») oppdrift, og dermed bidrog til at den sto som en vegg i vannmassene. I hver ende av notveven, som kunne være sammensatt av flere elementer, som i Fåberg ble kalt for «teiner», var det inndraingstau, som ble kalt «jeiner». På dette bildet ser vi hvordan karene som holdt jeinene gikk mot hverandre på elvebredden, mens de dro nota i en U-form inn mot land. Sannsynligvis omsluttet den en god del lågåsild. Fangsten skulle etter hvert auses over i trekassene vi ser på elvebredden. Fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas' beskrivelse av notfiske med utgjerds- og lendingstre på Knuvelen, på motsatt side av elva, er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo