100
Birger Bergesveen (1901-1985) fra Fåberg bøter ei not som ble brukt under fangst av lågåsild (Coregonus albula) i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Han satt på ei fiskekasse ved elvebredden med nota i fanget. I hendene hadde han ei nål som han brukte til å binde nye masker der det var slitt hull i veven. Bergesveen var arbeidskledd, med dongerijakke på overkroppen og sixpencelue på hodet. Fra riktig gammelt av ble nøtene antakelig bundet av hampegarn, seinere ble det brukt bomullstråd. Masketettheten ble målt i «omfar» – antall masker per alen. I Hartvig Huidtfeldt-Kaas’ bok «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917 nevnes 46-48 omfar i den midtre delen av nota, og noe større maskevidde, 36-40 omfar mot endene. Etnologen Magne Rugsveen, som arbeidet med lågåsildfiskets historie i første halvdel av 1980-åra, fikk oppgitt 43-44 omfar som en standard av sine informanter. Notbindinga var spesialistarbeid. Rugsveen nevner Mathias Dalbakken (1862-1954) – «Mathias Gånbinder» – og forfedrene hans på eiendommen Dalsbakken i Fåberg som slike spesialister. Etter at Mathias og andre spesialister falt fra, ble det i stadig større utstrekning brukt maskinbundne nøter, i første omgang av bomull, seinere av nylon. Fiskerne fortsatte imidlertid å reparere revner i nøtene, slik vi ser det på dette bildet fra 1972, der det var et bomullsgarn som ble istandsatt.
Photo: Eknæs, Åsmund / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo