100
Notfiske etter lågåsild (Coregonus albula) ved Vingnes, altså på vestsida av Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa i Fåberg, i 1962. Nota var et bundet innstengingsredskap, et finmasket nett der fisken ikke satte seg fast (som i garn), men ble forhindret fra å svømme vekk. I endene av nota var det tau. Et «stilltaug» eller «utreiningstaug» ble bundet fast eller overlatt til noen karer som sto ved elvebredden, får nota ble rodd ut og kastet i vannet fra ei «åfløy», en flatbotnet båt. Denne farkosten ble rodd i ei bue, og når den nådde land igjen ble «åfløytauget» eller «innreiningstauget» i den andre enden av nota overlatt til noen ventende karer, som sammen med dem som holdt stilltauet begynte å dra nota, som på dette tidspunktet sto som en vegg i vatnet, mot land. Den fisken som befant seg i vannmassene nota hadde omsluttet fulgte med. Da dette fotografiet ble tatt hadde arbeidet med drainga kommet så langt at korkene (flyteelementene) på «flætennolen» (overtelna) hadde kommet opp i vannskorpa. I denne fasen gjaldt det for karene å manøvrere nota varsomt, så færrest mulig fisker unnslapp. Nå var det en mann som drog i hver sin ende av flætennolen og en mann som dro i hver sin ende av «søkketennolen» (undertelna), hele tida med fokus på at lågåsilda ikke skulle kunne svømme under eller på sidene av nota. For å unngå å bli våte og kalde under handteringa av nota, hadde karene regnbukser eller vannavstøtende forklær på seg.
Photo: Gundersen, Gerhard / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo