Fiskehandel på Rundtomodden i Fåberg høsten 1942. På dette tidspunktet var det krig i Norge, og tilgangen på mat var vanskelig, særlig i byene, hvor mulighetene for å drive matauk...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917 skrev ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) blant annet følgende salget av lågåsild tidlig på 1900-tallet:
«Efterspør ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917 skrev ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) blant annet følgende salget av lågåsild tidlig på 1900-tallet:
«Efterspørselen efter sildekvartiler har altid været sterk og kan sjelden helt tilfredsstilles. Kjøbmænd og andre maa som regel bestille dem lang tid i forveien hos fiskerne, om de skal være nogenlunde sikker paa at faa noget, og mangen gang hjælper heller ikke det, da fisket i enkelte aar slaar helt feil.
Den rent overveiende del av fangsten avsættes og forbrukes i Mjøstrakterne, noget gaar ogsaa til Kristiania og andensteds, hvor den for en stor del opkjøpes av folk som er tilflyttede fra Oplandene. En meget betydeligdel av fangsten forbrukes ogsaa paa de gaarder, hvor lagesildfiskket om høsten foregaar, og danner der et vigtig bidrag til husholdningen om vinteren.»
I denne perioden Huitfeldt-Kaas refererer til ble fisken enkelt ganet, saltet og solgt i «kvartiler» eller «åttinger» (trebeholdere). Fram til og med andre verdenskrig var salg av lågåsild ei viktig kontaktinntekt for mange som deltok i dette fisket. Etter den tid sank etterspørselen, og mye av salget foregikk langs vegene i nærområdet, slik dette bildet viser. Redusert etterspørsel etter lågåsild fikk også konsekvenser for fisket. Etnologen Magne Rugsveen kommenterer dette i sin magistergradsavhandling «Lågåsildfisket i Fåberg – Endring i form og bruk 1850-1980» (1983/1985):
«De bedrede levekårene etter siste krig har ført til at mye mat er på markedet samtidig som folk flest har nok penger å kjøpe for. Derfor har behovet for ekstra mattilskudd blitt stadig mindre. Det har gjort at behovet for billig mat også er blitt mindre. Dermed skulle det være grunn til å tro at lågåsildfisket har utspilt sin rolle, slik at det ville bli sterkt innskrenket og at bare noen få fisket for å dekke etterspørselen. Dette holder bare delvis, ettersom en betrakter lågåsildfisket i dag. Det er blitt færre arbeidskrevende og kostbare redskapstyper som not, mælkrakk og drivgarn. Derimot har grunnhåvfisket et stort omfang. Det har økt jevnt og trutt hele dette århundret.
Det er neppe et utpreget behov for mat som gjør at så mange bruker grunnhåven i dag, ei heller behovet for kontanter. Forklaringen ligger trolig på et annet plan. Folk vil ha lågåsild fordi tradisjonen sier at i september-oktober og utover skal det være lågåsild til middag. Mange har en spesiell interesse for fisket, fordi det er noe som hører høsten til.»
Subject
Fiskehandel på Rundtomodden i Fåberg høsten 1942. På dette tidspunktet var det krig i Norge, og tilgangen på mat var vanskelig, særlig i byene, hvor mulighetene for å drive matauk var små. I en slik situasjon var lågåsilda mer ettertraktet enn noen gang før eller seinere. Dette bildet viser hvordan fiskekjøperne flokket seg rundt kassene med nyfanget lågåsild, som det var stor interesse for å kjøpe. De kan se ut som om køagikk rundt den store grana sentralt i bildet. Ved elvebredden til høyre i bakgrunnen skimter vi et par av «mælene» (rusene) fisken var fanget i.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».