Tørking av siknøter på Trossetsanda, et strandområde i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, nord vassdragets utløp i Mjøsa ved Vingnes i Fåberg. Fotografiet skal være tatt tidli...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle b ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle bedste – fiskeplads for lagesild er Trosset og specielt Trossetsanden, en under almindelig lav høstvandstand flere hundre meter lang flat sand- eller grusø paa hvis vestre side «Strømmen», den foran oftere nævnte strøm i Laagen, findes. Særlig under rigtig lav vandstand er fisket her udmerket, da man i saa tilfælde faar saa «god tak paa silden». Er vandstanden i elven derimot høi, er silden paa dette sted derimot meget vanskelig at fange. Hvor generende en rigtig høi vandstand er paa denne fiskeplads, vil forstaaes derav, at Trossetsanden i saa tilfælde omtrent helt og holdent forsvinder under vandets overflate. I det mindre elveløp paa sandens østside foregaar intet fiske av betydning.
Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spille i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som kan tænkes at være foraarsaket av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut, – ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis dypere nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede i Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig av sted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.
Sydligst blant de til Trosset hørende varp som fremdeles er i brug ligger Svinerompa-varpet paa Svinerompaøren. Paa selve Trossetsanden findes i alt 5 varp, som alle tilhører gaarden Trosset, nemlig. Yttervarpet (søre Trosset), Sandvarpet, Yttervarpet søndenfor steingarden (nordre Trosset), Midtvarpet og Øvresandvarpet.
Paa vestsiden av elven ret overfor Trossetsanden ligger Sandvarpet, og nordenfor dette igjen paa samme side Rosa-varpet.
Foruten med nøter fiskes lagesilden paa Trossetsanden ogsaa med drivgarn, hvilken fangstmaate for denne fiskeplads vedkommende dog har liten betydning. Paa Trossetsanden er 2 drivgarnpladser. …»
Tørking av siknøter på Trossetsanda, et strandområde i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, nord vassdragets utløp i Mjøsa ved Vingnes i Fåberg. Fotografiet skal være tatt tidlig på 1900-tallet, på et område som før de seinere mjøsreguleringene ofte var tørrlagt sommerstid. Det viser hvordan siknøtene ble lagt ved siden av hverandre utover den tørrlagte elvebotnen. Mellom nøtene sto det ni mennesker, ei kvinne og åtte menn. Dette fotografiet er gjengitt på side 68 i Hartvig Huitfeldt-Kaas’ bok «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917. Huidtfeldt-Kaas konstaterte at siken kunne gå helt opp mot grensa mellom Fåberg og Øyer for å gyte. Om sikfisket i denne nedre delen av Lågen i gytetida om høsten (september-november) skrev han blant annet: «Under sikfisket i Laagen er det meget sjelden at faa en fisk som veier saa meget som 750 gr. Rent undtagelsesvis faaes nogen større. De største som har været fisket paa Trossetsanden har saaledes blot veiet 1,25 kg.» Sikfisket foregikk i forkant av det enda viktigere lågåsildfisket. Huitfeldt-Kaas beskrev det slik: «De fangstredskaper som brukes under sikfisket i Laagen er not, drivgarn og hov. Av disse er igjen noten uten sammenligning det vigtigste, idet den rent overveiende del av fangsten tages med dette redskap.
Siknoten som brukes i Laagen varierer noget i størrelse, idet den sammensættes av 10-12 tverstykker, saakaldte «teiner», som hver er 8 alen (ca. 5 m.) lange. Noten blir saaledes 80-96 alen (50,24 – 75,36 m.) lang. Dybden er 12 alen (7,45 m.) og maskevidden 1 tomme (26 mm). Notkastene er gjerne forholdsvis korte, saa det i løpet av kort tid kan gjøres et stort antal kast.
De almindeligste brukte notvarp i Laagen for fangst av sik findes paa Trosset [Tråset, der dette fotografiet er tatt], Vaaløien, Sørlien, Moshølen, Hovevarpet og Drotten.
Som prøve paa hvor indbringende notfisket i gode aar kan være, skal meddeles at der paa Trosset ca. 1897 fangedes ikke mindre end ca. 6 000 sik. I tidligere tider skal der paa dette sted enkelte aar være fisket endnu meget mere.»
Dette fotografiet er tatt av [Valentin Wilhelm] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Huitfeldt-Kaas var født i Kristiania. Han tok studenteksamen i 1889, og ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894. Alt året etter ble han leder for de praktisk-vitenskapelige feltundersøkelsene som skulle fremme ferskvannsfisket. I den forbindelse hadde han også et studieopphold i Tyskland, der han satte seg inn i metoder for studier av ferskvannsplankton. Ellers arbeidet han med metode- og teoriutvikling knyttet til økonomisk utnytting av ferskvannsfiskeressursene. Han skrev også flere avhandlinger, blant annet om plankton i norske vann, om ferskvannsfiskenes innvandring og utbredelse i Norge, og om fiskeartene og fisket i Mjøsa. Doktorgradsavhandlinga hans handlet om «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» (1928). På sine mange embetsreiser rundt omkring i Norge hadde Huitfeldt-Kaas med seg kamera. Han var en dyktig fotograf, og tok bilder både i fiskeinnretninger i vassdragene og av landskapene han passerte på sine reiser. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (seinere omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning - DN) har overlatt Norsk Skogmuseum drøyt 300 glassplatenegativer etter Hartvig Huitfeldt-Kaas. Med samlinga fulgte det også ei notatbok med «Fortegnelse over fotografier». Denne boka har vært rettesnor ved museets første digitale registrering av materialet. Glassplatenegativene er registrert i serine under signaturen «KAS». I tillegg til dette materialet viser det seg at det finnes en del papirkopier (kontaktkopier) etter Huitfeldt-Kaas som er sortert inn under emner i museets positivarkiv. Dette motivet tilhører den siste kategorien.
![Tørking av siknøter på Trossetsanda, et strandområde i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, nord vassdragets utløp i Mjøsa ved Vingnes i Fåberg. Fotografiet skal være tatt tidlig på 1900-tallet, på et område som før de seinere mjøsreguleringene ofte var tørrlagt sommerstid. Det viser hvordan siknøtene ble lagt ved siden av hverandre utover den tørrlagte elvebotnen. Mellom nøtene sto det ni mennesker, ei kvinne og åtte menn. Dette fotografiet er gjengitt på side 68 i Hartvig Huitfeldt-Kaas’ bok «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917. Huidtfeldt-Kaas konstaterte at siken kunne gå helt opp mot grensa mellom Fåberg og Øyer for å gyte. Om sikfisket i denne nedre delen av Lågen i gytetida om høsten (september-november) skrev han blant annet: «Under sikfisket i Laagen er det meget sjelden at faa en fisk som veier saa meget som 750 gr. Rent undtagelsesvis faaes nogen større. De største som har været fisket paa Trossetsanden har saaledes blot veiet 1,25 kg.» Sikfisket foregikk i forkant av det enda viktigere lågåsildfisket. Huitfeldt-Kaas beskrev det slik: «De fangstredskaper som brukes under sikfisket i Laagen er not, drivgarn og hov. Av disse er igjen noten uten sammenligning det vigtigste, idet den rent overveiende del av fangsten tages med dette redskap.
Siknoten som brukes i Laagen varierer noget i størrelse, idet den sammensættes av 10-12 tverstykker, saakaldte «teiner», som hver er 8 alen (ca. 5 m.) lange. Noten blir saaledes 80-96 alen (50,24 – 75,36 m.) lang. Dybden er 12 alen (7,45 m.) og maskevidden 1 tomme (26 mm). Notkastene er gjerne forholdsvis korte, saa det i løpet av kort tid kan gjøres et stort antal kast.
De almindeligste brukte notvarp i Laagen for fangst av sik findes paa Trosset [Tråset, der dette fotografiet er tatt], Vaaløien, Sørlien, Moshølen, Hovevarpet og Drotten.
Som prøve paa hvor indbringende notfisket i gode aar kan være, skal meddeles at der paa Trosset ca. 1897 fangedes ikke mindre end ca. 6 000 sik. I tidligere tider skal der paa dette sted enkelte aar være fisket endnu meget mere.»](https://dms-cf-03.dimu.org/image/0231wyEPbN7S?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».