Grunnhåvfiske ved Knuvelen i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, i daværende Fåberg kommune. Fotografiet ble tatt i 1959. Det viser en mann – Ivar Skjellerud – som sto i elvek...
SubjectGrunnhåvfiske ved Knuvelen i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, i daværende Fåberg kommune. Fotografiet ble tatt i 1959. Det viser en mann – Ivar Skjellerud – som sto i elvekanten med vann oppover leggene og med en grunnhåv som det åpenbart var lågåsild (Coregonus albula) i «påsån». Bak ham skimter vi en robåt («åfløy»), flere grunnhåvfiskere og en mælkrakk (den siste sto på motsatt side av elva). Grunnhåven var et enkelt og billig fiskeredskap, og den kunne håndteres av enkeltpersoner. Den skulle ha et fire til seks meter langt skaft – «rauna» – som helst ble lagd av stammen fra ei gran som hadde vokst i en undertrykt posisjon mellom større trær. Slike stammer hadde tettvokst, seig og smidig ved. I enden av rauna var det montert et «håvhuggu» med et nett, «påsan». Ringen som holdt påsan oppspent ble tradisjonelt lagd av grankvist der en liten del av stammen satt igjen og kunne tjene som feste på rauna. Påsan ble surret til håvringen med lærreimer, noe som skulle gjøre det mulig å dra grunnhåven over steinene på elvebotnen uten at den satte seg fast og uten at trådene i veven fikk slitasjebrudd etter kort tids bruk. Håvhugguet på grunnhåven fikk en «sammenklemt avrundet» form. Grunnhåvfisket foregikk, som dette fotografiet viser, fra strandsona. Håven føres langs elvebotnen på en til drøyt to meters djup, i medstrøms retning. Framdrifta måtte være noe raskere enn strømhastigheten, slik at påsan ble gående oppspent på motstøms side. På den måten ble det rom for at lågåsilda kunne gå inn i fangstposen. Når «drettet» skulle avsluttes, vred fiskerne litt på rauna, slik at åpningen vendte oppover slik at eventuell lågåsild ikke fikk mulighet til å svømme ut igjen. Var det fisk i påsan, drog fiskerne håvhugguet mot seg for å tømme («skrulle») håven i bøtter, kasser eller sniker (bæreredskaper av flettverk). Ved Knuvelen, der dette bildet er tatt, ble det tradisjonelt fisket mye med mælkrakk og nøter. Da det etter hvert ble vanskeligere å organisere slike mannskap til slike kompliserte fiskeprosedyrer overtok grunnhåvfiskerne arenaen. Etter reguleringa av Mjøsa i begynnelsen av 1960-åra spaknet strømmen på denne lokaliteten såpass at også grunnhåvfisket opphørte.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».