100
«Vrenging» av «mæl» (ruse) under fiske etter lågåsild (Coregonus albula) i nedre dele av Gudbrandsdalslågen, i daværende Fåberg kommune i 1962. Fangsten ble tømt i ei trekasse som sto på «gånga», gangbanen fiskerne gikk på. Mælkrakken er et innstengingsredskap som er spesielt for dette fisket. Den besto av en 15-20 meter lang stokk - «treet» - som skjøvet ut i elva med to bein - «stetter» - i rotenden. Konstruksjonen skulle stå vinkelrett på strandlinja og strømretningen, og med rotenden og de nevnte stettene et godt stykke ut i elvefaret. Tyngden i rotdelen bidro til at man unngikk avdrift i elvestrømmen. Fra «treet» ble det nedsatt «mæler», ruser som var montert på to cirka to meter lange «armer» av tre. De ble stukket ned i vannet langsmed «mælskier», vertikalstilte støttebord. Fangstrommene på mælene ble tradisjonelt lagd med et spilderverk av grankvister som skjellett, og med finmasket garn eller netting som stengsel for fisken. De hadde traktformete åpninger, som enkelte fiskere nok vil karakterisere som «kalver». I Fåberg ble de bare kalt for «innganger». Mælene ble plassert med de nevnte inngangene til fangstrommene i medstrøms retning, og strøm måtte det være der mælkrakkene ble plassert. Dette fisket var nemlig basert på at lågåsilda på sin stimvise gytevandring oppover elva skulle måte en «mur» av mæler, svømme inn i ett av fangstrommene og bli gående der og «stange» inntil den ble utmattet og lot seg presse tilbake av strømmen, slik at den ble liggende passiv innesperret. Dette fungerte så lenge mælene ikke ble for fulle, for da fant den sist ankomne fisken lettere åpningen og unnslapp. I perioder med store stimer av gytende lågåsild måtte derfor mælene tømmes eller «vrenges» ofte. Da dette fotografiet ble tatt var karene i gang med å slå inn «kavler» som skulle bære «gånga» på mælkrakken - gangbanen som fiskerne gikk på når de skulle «vrenge» mælene. Dette arbeidet ble vanligvis utført av karer som gikk på en bordgang som kvilte på kraftige tapper på den ene sida av treet. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas never 12 mælkrakker på 6 ulike lokaliteter ovenfor Lågens utløp i Mjøsa tidlig på 1900-tallet. Magne Rugsveen mener at det på det meste må ha vært cirka 20. Det siste mælkrakkfisket ble praktisert i begynnelsen av 1960-åra, og det er dokumentert i Norsk Skogbruksmuseums og Tore Fossums dokumentarfilm om Lågåsildfisket. Bildet skal være tatt i 1962 ved Øyra i Fåberg, som var et av de beste mælkrakkvarpene.
Photo: Karstensen , Kolbjørn / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo