1
7
100
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.
Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Accept license and download photo