Fra produksjonslokalene til bedriften Asbjørn Hørgård AS i Fossegrenda sør for Trondheim. Hørgård var særlig kjent for sine laminerte fiskestenger, såkalte splitcanestenger. Veden i stengene var fra en bambusart som ble importert fra Østen. Hørgård brukte også begrepet «tonkin», som antakelig henspilte på den sørøstasiatiske regionen råstoffet ble hentet fra. Bambusen ble splittet i flere seksjoner (spildrer) og deretter limt sammen igjen. Hørgård skrev følgende: «Den konstruksjonen som ble den seirende var den hvor spildrene ble høvlet i 60 graders vinkel og limt sammen til et enkeltbygget, sekskantet stangemne. I grovere laksestenger ble det brukt dobbelt byggede stenger, dette på grunn av bambusspildrenes begrensede tykkelse. Som konkurransestenger ble enhåndsstenger vesentlig hulbygget for å lette vekten og øke aksjonen». Bambusstavene ble importert i 12 fots lengder og lagret i lang tid før bearbeidinga startet. Emnene ble splittet i to halvdeler ved hjelp av kniv. Deretter ble de delt i spildrer, som ble høvlet, først slik at de ble plane, deretter slik at de fikk en kon form. I fiskestangproduksjonen var det et poeng å pare stokkene slik at leddene, der de lange, seige fibrene startet og sluttet, ikke ble liggende mot hverandre i den limte fiskestanga. Deretter skulle den limte stanga pusses. På dette bildet ser vi en av Hørgårds medarbeidere ved pussemaskinen, som bedriftseieren sjøl hadde konstruert. Fotografiet ble tatt i 1986. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».