Asbjørn Hørgård (1910-2001), fotografert under fluefiske i elv. Fiskeren hadde sportsjakke på overkroppen, hatt på hodet og vadere på beina. Fluestanga og snella han brukte, var ...

Asbjørn Hørgård ble født i 1910, som den yngste av tre sønner i en lærerfamilie i Trondheim. Faren var en ivrig matfisker, og sønnene var ofte med. Unge Asbjørn hadde stor glede av fisketurene. Han tok artium ved handelsgymnaset i hjembyen, og avtjente deretter førstegangstjeneste som gardist i Oslo. Så fikk han jobb som ekspeditør i en herreekviperingsforretning i Oslo, som etter hvert gikk konkurs. Det var depresjonstider, så unge Hørgård strevde med å finne seg nytt arbeid, først i Oslo, deretter i hjembyen Trondheim. Der ble han etter hvert selger og kontorist i kolonialbransjen, inntil også den nye arbeidsgiveren gikk konkurs. Asbjørn Hørgård var fortsatt meget interessert i sportsfiske. Han fikk tak i ei engelsk bok med tittelen «Amateur Rodmaking». Med denne instruksjonsboka som hjelpemiddel og materialer fra gamle skistaver lagde han i 1934 sin første splitcanestang på gutterommet i overlærerleiligheten ved Bispehaugen skole i Trondheim. Asbjørn Hørgård fant stangmakinga fascinerende, og ville fortsette. Den unge entusiasten hadde en idé om hvordan han kunne lage en maskin for høvling av trekantete tongkinspildrer med komponenter fra en gammel sykkel. Med god hjelp fra en mekanikerlærer ved Trondhjems tekniske Mellemskole fikk han ferdigstilt maskinen i et ledig kjellerrom på skolen. Hørgård erfarte raskt at liminga var vanskelig. Han strevde også med å få gode surringer og perfekt lakkfinish. I 1936 reiste han til England, som hadde lange tradisjoner for produksjon av sportsfiskerutstyr, for å besøke velrenommerte fiskestangprodusenter og se hvordan de arbeidet. Det viste seg vanskelig å få innpass i disse miljøene, men den unge trønderen fikk etter hvert kontakt med en eldre mann som drev håndverksmessig produksjon av splitcanestenger. Av ham fikk han tips om lakk, lim og preparering av surretråd. Med denne kunnskapen vendte han optimistisk tilbake til hjembyen. Her fikk han lån til å etablere en liten bedrift i Leksviksgata, som i tillegg til splitcanestenger også startet produksjon av fluesneller og gummiagn. Hørgård arbeidet seg langsomt inn i et marked der han måtte konkurrere med ledende engelske fluestangprodusenter. Den nyetablerte bedriften i Trondheim måtte etter hvert ansette flere for å tilfredsstille etterspørselen. 2. verdenskrig skapte imidlertid vanskeligheter, og etter at Hørgård ble avslørt som motstandsmann og arrestert av Gestapo høsten 1944, ble virksomheten hans konfiskert og den lille bedriften ble overtatt av et medlem av Nasjonal Samling. Hørgård satt fengslet og var isolert fra omverdenen. Han hadde greid å gjemme unna en blyantstump, og med den skisserte han planer for hvordan fiskestangproduksjonen skulle videreutvikles etter krigen på dopapir. I 1947 kunne planene realiseres. Produksjonen ble flyttet fra trange lokaler i Leksvikgata til den nyoppførte Industribygningen i Innherredsvegen, der Hørgård fikk disponere 800 kvadratmeter i tredje etasje. Et seinere tilbygg gjorde det mulig å utvide bedriftens arealer i Industribygningen til 1 200 kvadratmeter. Produksjonen av splitcanestenger vokste, og flere nye produkter kom til, blant annet utstyr til sjøfiske (dorging, pilking og stangfiske). Hørgård fikk også agenturer for flere utenlandske fiskeutstyrsprodusenter, blant annet Mitchell-sneller og perlonsnører fra Triple Fish. Asbjørn Hørgård var ikke bare en kreativ teknisk innovatør, han var også en målbevisst og dyktig forretningsmann som fikk virksomheten til å vokse. I 1972-73 bygde han et fabrikkbygg med 3 200 kvadratmeters produksjonsareal fordelt på tre etasjeplan i Fossegrenda, cirka fem kilometer sør for Trondheim sentrum. Hvert år kom det nye produktkataloger under tittelen «Råd og redskap». I 1980, da Asbjørn Hørgård fylte 70 år, overlot han virksomheten til neste generasjon. Sønnen og staben hans møtte et stadig vanskeligere marked. De norske forhandlerne av sportsfiskerutstyr organiserte seg i kjeder med tøff innkjøpspolicy, og Hørgård-bedriften møtte konkurranse fra leverandører i lavkostland på andre kontinenter og med produkter som var lagd av nye materialer, som glassfiber og karbon. Bedriften forsøkte å henge med i denne utviklinga og satse offensivt. I 1986 overtok de Tjøstheim stangfabrikk ved Tau på Jæren, som hadde levert fiskestenger i 30 år, og produserte robuste glassfiberstenger. Maskinene fra Tjøstheim-bedriften ble flyttet til Trondheim, der de ble integrert i ei datastyrt produksjonslinje. Det viste seg likevel vanskelig å få norsk fiskestangproduksjon til å lønne seg. Asbjørn Hørgård AS ble oppkjøpt av det konkurrerende selskapet Sølvkroken i 1996. Dette selskapet flagget ut hele produksjonen. Noe av det eldste produksjonsutstyret og en del eksempler på produkter fra Hørgård-firmaet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum alt ti år tidligere. Mesteparten av dette materiellet ble umiddelbart plassert i museets basisutstilling om ferskvannsfiske, der det sto med nokså mangelfull informasjon om de produksjonsprosessene maskinene hadde inngått i inntil denne utstillingen ble ombygd i 2013-2014. Etter dette har maskinene vært oppbevart i museets magasin.

Collapse text