100
Automatisert tømmermåling ved Våler skurlag på Braskereidfoss i Solør, fotografert våren 1983, da denne teknologien var ny. Tømmerstokkene gikk raskt gjennom målerhuset på et bånd. Først passerte de ei ramme med en metallsøker, som skulle avsløre eventuelle metallsplinter, som kunne skape problmer i sagbruket. Metall i tømmeret var et problem som var særlig vanlig i tømmerpartier som var avvirket i nærheten av det militære øvingsfeltet på Haslemoen i Våler. Etter å ha passert metallsøkeren ble stokkene diametermålt ved passering av tre rammer (kryssmåling). Lengdemålinga ble gjort ved hjelp av fotoceller. Under vegs ble stokkene besiktiget av tømmermålerne Rolf Sætre og Ola Strætkvern, som skulle besiktige tømmerstokkene og omklassifisere dersom de påviste feil som det automatiske måleranlegget ikke hadde registrert. Målerne var særlig observante med hensyn til krok og gankvist. Operatørene satt ved en terminal der de kunne lese av lengde- og diametermål, med og uten bark. Maskinen hadde også en barktjukkelsestabell, samt kodesustemer for treslag, sortiment, kvalitet og barktjukkelse. Våler skurlag mottok på dette tømmer med diamter ned til 10 centimeter (uten bark) for skurlastproduksjon. Gjennom måleranlegget kunne det gå opptil 5 000 stokker i løpet av et arbeidsskift. Etter å ha passert målerhuset ble stokkene ført videre på transportbåndet og vippet over i «lommer» for bestemte diameterklasser, vanligvis med intervaller på 2 centimeter. Ved å mate sagbruket med store serier av tømmerstokker med samme dimensjon unngikk man hyppige omstillinger av sagbruksmaskineriet.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo