100
Reising av såkalt «mælkrakk» på Øyra i daværende Fåberg kommune, nederst i Gudbrandsdalslågen, i oktober 1962. Det største elementet i en mælkrakk var en 10-20 meter lang tømmerstokk. Denne stokken skulle stilles slik at den ble stående minst en meter over det strømmende vannet, med den tunge rotenden ytterst og den lettere toppenden inne på elvebredden. Rotenden kvilte på skråttstilte bein – «stetter» – som ble gradet inn i yteveden på tømmerstokken og forbundet ved hjelp av et tverrtre, en såkalt «bordås». Bærekonstruksjonen for den ytre delen av mælkrakken fikk med andre ord en slags A-form, men den stetten (beinet) som skulle stå nederst var vanligvis noe grovere og lengre enn den øvre, for her var belastningen fra det strømmende vannet størst. Lengdene måtte naturligvis også våre tilpasset dybdeforhold og hellingsgraden på elvebotnen der nettopp denne mælkrakken skulle brukes. Når mælkrakkene skulle monteres og demonteres trengtes det mye mannskap. På Øyra skulle det ideelt sett være tolv mann. På dette bildet ser vi seks-sju karer i arbeid. Etter at mælkrakken hadde fått riktig posisjon i elveløpet ble det slått «mælskier» – stendere – skrått ned i elveløpet. Disse skulle være anlegg for mælene – rusene med lange sidearmer – og fangstrom med volum på om lag 8 liter.
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo