Detalj fra «bordet» på et planteaggregat av typen Eco-Planter 2000. Aggregatet var cirka to meter bredt. På oversida var det et todelt bord med til sammen 240 hylser på et bånd. ...

Mot slutten av 1900-tallet ble det stadig vanskeligere å rekruttere folk som var villige til å påta seg skogplanting med handredskaper som hullpipe og planterør. Det hadde i flere tiår vært arbeidet med å utvikle maskiner som kunne gjøre det mulig å mekanisere dette arbeidet, men den første generasjonen skogplantemaskiner som ble testet her til lands fungerte dårlig på steinrike arealer med mye hogstavfall. De neste var så store og kostbare at det ikke var realistisk å tenke seg at de kunne få noen praktisk betydning i det norske gardsskogbruket. I slutten av 1990-åra startet Mjøsen skogeierforening forsøk med maskinell planting av pluggrotplanter med en svenskprodusert maskin ved navn Eco-Planter 2000. Målet var å teste materiellets kvaliteter og driftsøkonomi i ulike terrengkategorier og se an de biologiske resultatene. Eco-Planter var et aggregat som kunne plasseres i enden av de hydrauliske kranarmene på vanlige ettgreps hogstmaskiner. Dette aggregatet veide om lag 1 000 kilo. Leverandøren anbfalte at den ble montert på en cirka 15 tonn tung hogstmaskin. Sjølve aggregatet besto av et horisontalt bord med 240 hylser som skulle mates med planter. Fra endene av bordet gikk det rør ned mot bakken, der det var regulerbare fresehjul som kastet opp jordhauger som plantene ble presset ned i ved hjelp av trykkluft. Plantene ble stående i forholdsvis løs blandingsmasse (humus og mineraljord), og de måtte ha lengder som muliggjorde forholdsvis djup planting. Det viste seg at plantene «vokste seg fast» uten den komprimeringa av omkringliggende masse som man hadde praktisert ved manuell planting. Biologisk sett fungerte Eco-Planter 2000 bra. I gjennomsnitt overlevde cirka 85 prosent av plantene første vekstsesong, noe som var sammenliknbart med manuelle plantinger. Forsiktige opptak av planter som hadde overlevd og stått en sesong eller to på plantefelt tydet også på at plantene fikk ei fin rotutvikling. Økonomisk sett var det en utfordring at entreprenørene nok kunne ta seg bedre betalt per tidsenhet når maskinene ble brukt i sluttavvirkninger enn til planting.

Collapse text