Forstmannen Ola Børset (1913-2007), fotografert på hans eldre dager. Børset var født i Rindal på Nordmøre. Han studerte skogbruk ved Norges landbrukshøgskole, der han ble uteksam...
I 2007 publiserte kollegene Oddvar Haveraaen og Lars Helge Frivold følgende minneord om Ola Børset i tidsskriftet «Norsk skogbruk»:
«Ola Børset til minne.
Professor Ola Børset død ...
I 2007 publiserte kollegene Oddvar Haveraaen og Lars Helge Frivold følgende minneord om Ola Børset i tidsskriftet «Norsk skogbruk»:
«Ola Børset til minne.
Professor Ola Børset døde 6. januar 2007, 93 år gammel. En markant skikkelse innen norsk skogbruk er gått bort. Børset kom fra Rindal på Nordmøre; far et bygdemiljø der skogbruket utgjorde en del av distriktets næringsgrunnlag. Denne bakgrunn har preget Børsets syn og holdninger til en rekke faglige og samfunnsmessige spørsmål.
Han gjennomgikk Steinkjer skogskole i 1933 og tok eksamen ved Skogbruksavdelingen, Norges landbrukshøgskole i 1938. Etter noen måneder ved NLH var han skogbrukslærer på Mære landbruksskole 1940-42. Da kom han tilbake til Ås. Fra 1942-52 var han forsøksleder ved Ingeniør F. H. Frølichs Fond, og fra 1952-55 skogkonsulent ved Skogbrukets og Skogindustriens Forskningsforening (Råstoffutvalget). Børset ble utnevnt til professor i skogskjøtsel ved Norges landbrukshøgskole i 1955. Han fratrådte denne stillingen i 1982. Administrative oppgaver ved NLH var instituttledelse og deltagelse i Høgskolens Kollegium. Børset var mangeårig formann i Skogbruksavdelingen og medlem av Professorutvalget ved Høgskolen. Han var også prorektor en periode.
Som leder for F. H. Frølichs Fond var Børsets arbeidsoppgaver hovedsakelig knyttet til osp. Ved Råstoffutvalget dreide fagområdet mer over til barskog med størst oppmerksomhet rettet mot skogstreforedling og foryngelsesspørsmål. Som professor i skogskjøtsel ble Børsets arbeidsfelt enda bredere. Helhetssynet på skogskjøtselen, samspillet mellom bestandspleie og skogforyngelse med sikte på et utholdende, økonomisk skogbruk kom etter hvert til å stå i sentrum. I skrift og tale gikk han tidlig i 1960-årenemot en ensidig dyrking av produksjonsprinsippet rettet mot tømmer. Særlig i byskogene måtte friluftsliv og estetiske verdier vektlegges. Han framhevet nødvendigheten av å se skogen i forhold til eiendommens stilling og økonomi. Skogbehandlingen måtte innrettes etter dette. Børsets engasjement var ekte; enten det gjaldt å forfekte biologiske/økonomiske synspunkter som skoghygiene og lauvskogens plass, eller retningslinjer for skogbehandlingen. I en periode preget av store endringer i skogbruksnæringen, teknologisk og økonomisk, var det ikke alltid lett å tale den nyanserte skogskjøtsels sak. I midten av 1960-årene foreslo Børset å opprette egen stilling innen fagområdet naturvern ved Norges landbrukshøgskole. Han så tidlig at skogbruket måtte spille med i den samfunnsutvikling som var i gang. Først i 1972 ble stillingen en realitet.
Som lærer i skogskjøtsel var han en sentral skikkelse både for unge mennesker under utdannelse og for de faglig mer etablerte. Børset hadde stor kontaktflate med institusjoner og kolleger i inn- og utland; særlig til Mellom-Europa. Han var i en årrekke faglig leder av skogbruksstudentenes hovedutferder som ofte gikk til disse landene. Børset har ellers også formidlet faglig kontakt utad for en rekke enkeltpersoner og institusjoner. På den andre siden har utenlandske studenter og kollegers kjennskap til norsk skogbruk blitt styrket gjennom de gjenbesøk som har funnet sted opp gjennom årene. For sitt arbeid med å fremme kontakt mellom norsk og tysk skogbruk, er Børset hedret med Das grosse Verdienskreutz der Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland. I internasjonale organisasjoner har Børset ellers særlig arbeidet innen IUFRO, International Union of Forestry Research Organisations.
Børset var som pensjonist en faglig aktiv skribent og foredragsholder. Og det var som pensjonist han fikk full anerkjennelse for sin faglige innsats gjennom et langt liv; bl. a. gjennom Eidsvold Værks skogpris i 1995 og Det norske Skogselskaps gullmerke i 1996. På instituttet var han en miljøskapende og medmenneskelig kollega.
På vegne av tidligere medarbeidere og Institutt for naturforvaltning, UMB
Oddvar Haveraaen
Lars Helge Frivold»
SubjectForstmannen Ola Børset (1913-2007), fotografert på hans eldre dager. Børset var født i Rindal på Nordmøre. Han studerte skogbruk ved Norges landbrukshøgskole, der han ble uteksaminert i 1938. Deretter fortsatte han en kort periode som assistent ved høgskolen, først med skogskjøtsel, deretter med skogtaksasjon som arbeidsfelt. I perioden 1940-1942 var han skogbrukslærer ved Mære landbruksskole. Deretter vendte Børset tilbake til en assistentstilling ved Institutt for skogskjøtsel, denne gangen finansiert av Ing. F. H. Frølichs Fond. Fra 1943 til 1952 var han skogforsøksleder ved samme institutt. Deretter ble Børset skogkonsulent i Skogbrukets og Skogindustriens forskningsforening. I 1955 ble han utnevnt til professor i skogskjøtsel ved landbruksskolen. Denne posisjonen hadde han fram til han ble pensjonist i 1982. Som professor ved Norges landbrukshøgskole viste Børset seg som en meget bredt orientert fagmann, og som en god formidler. Han sammenfattet mye av kunnskapen på fagfeltet sitt i læreboka «Skogskjøtsel», som kom i førsteutgave i 1962. Tittelen ble gjenbrukt i 1985-86, da Børset kom med et tobindsverk om samme emne. Han skrev også artikler i skogbrukets fagtidsskrifter, både om aktuelle biologiske temaer og om faghistorie.
Konservator Bjørn Bækkelund fikk låne dette fotografiet av Børsets svigersønn, Oluf Aalde, som en mulig illustrasjon til et skoghistorisk arbeid der Ola Børset var omtalt i flere sammenhenger. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».