Flatebrenning på en furumo med lyngvekster som dominerende markvegetasjon. Fotografiet er tatt på eiendommen Kilen i Kviteseid i Telemark i slutten av mai 1931. I årsmeldinga for...

About the object

• IdentifierSJF-F.011701
• Avbildet stedNorge Telemark Kviteseid Vest-Telemark Kilensikker
• Specific subject termsFlatebrenning Skogforyngelse Furu (Pinus sylvestris)
• SubjectFlatebrenning på en furumo med lyngvekster som dominerende markvegetasjon. Fotografiet er tatt på eiendommen Kilen i Kviteseid i Telemark i slutten av mai 1931. I årsmeldinga for Telemark skogselskap for 1931 skrev fylkesskogmester Jørund Midttun (1887-1969) at «Eg dreiv ogso med prøve på lyngbrenning um våren t. d. i Kilen, der me brende to felter på sine 20 mål. Det var veldig tilvakse med lyng som vart svidd av so det kunde verta skog att.» Hensikten med flatebrenninga var altså å svi bort uønsket markvegetasjon, råhumus (dødt, uomdannet plantemateriale) og hogstavfall, for å skape bedre spire- og vekstvilkår for en ny generasjon skog. Her ser det ut til at Midttun organiserte brenning på et felt hvor det var gjensatt frøtrær som skulle spre frø over feltet. På slike felt var det viktig at eventuelt hogstavfall ble ryddet unna disse trærne en en diameter på cirka fem meter, slik at flammene ikke ble så høye at de kunne skade dem. Flatebrenning var, som dette fotografiet viser, en kjent teknikk alt i mellomkrigstida, men det var på 1950- og tidlig på 1960-tallet at denne metoden hadde sin gullalder i Norge. Etter hvert vokste det imidlertid fram større bevissthet om at ilden gjorde skade på tynne, sårbare humuslag i skogen. Det ble også stadig vanskeligere og mer kostbart å mobilisere nok folk med sikte på å ha nødvendig skogbrannberedskap i den perioden (vanligvis mellom midten av mai og midten av juni) det var mest aktuelt å foreta slike brenninger. Følgelig opphørte denne praksisen her til lands i løpet av 1960-åra.
• Type Photograph