100
Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Dette fotografiet er tatt i kjelleretasjen, mot ei åpen dør. Gjennom døråpningen ser vi inn mot et skråplan som kom ned fra etasjen over. På dette skråplanet lå det furukongler med sprikende skjell. Dette ble eksponert for 40-50 graders varme åp hjeller med nettingbotnete klengkasser i etasjen over. Disse tomkonglene ble sannsynligvis brukt som brensel i den videre driften av klengstua. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Midttun, Jørund / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo