Dette fotografiet er fra arkivet til forstmannen Waldemar Opsahl (egentlig Edvard Henrik Waldemar Harboe Opsahl). Han tok skogbrukseksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1913. I ...

About the object

• IdentifierSJF-F.011670
• Avbildet stedNorge Finnmark Alta Altagårdsikker
• Specific subject termsGjerde Skogbrann Furu (Pinus sylvestris) Krigsskade Skogkultur
• SubjectBrannherjet skogflate bak et piggtrådgjerde på Altagård i Finnmark, fotografert i 1950. En del stubber stikker opp på den flate moen. Noen ynkelig utseende ungfuruer sto fortsatt, men barmassen var så liten at det nok var høyst tvilsomt om disse trærne ville overleve. Enda mer tvilsomt var det nok om de kunne gi frø til reetablering av furuskog. Under 2. verdenskrig sank avvirkningen av tømmerskog, men vedhogstene økte kraftig etter at importen av kol og koks opphørte. I skogdistriktene sørpå var dette på en måte positivt for skogbruket. Der ble veden hentet ut som tynningsvirke, som de økte brenselsprisene gjorde det interessant å få ut på markedet. I innlandsstrøkene i Sør-Norge antok man derfor at de store tynningshogstene av ved hadde gitt bedre vekstvilkår for gjenstående tømmerskog, og at uttakene av ved egentlig ikke hadde virket hemmende på skogenes produksjonsevne. Annerledes var det i de mindre skogrike kystområdene. På Vestlandet, der vekstvilkårene var gode, antok man at skogen forholdsvis raskt ville vokse fram igjen. Verre var det i Troms og Finnmark, der tømmerhogsten hadde vært betydelig større enn normalt. Her var foryngelsesforholdene så vanskelige og gjenveksten så langsom, at man regnet med at krigshogstene ville prege landskapet i mange tiår framover. Det gikk særlig hardt ut over skogområder som lå i nærheten av byer og tyske forlegningssteder. Den siste kategorien var det jo en del av lengst nord i landet. Situasjonen her på Altagård var helt spesiell, for på denne gamle embetsmannsgarden hadde det vært en høystammet furuskog som det knapt fantes maken til i Finnmark. Da tyskerne evakuerte området mot slutten av krigen satte de fyr på både bebyggelsen og skogen. Etter krigen, da dette fotografiet ble tatt, var det et stort behov for å sette arealene «i produktiv stand» igjen. Her var det behov for skogkulturinnsats. Piggtrådgjerdet var oppsatt for å beskytte skogplantene mot gnag fra beitedyr.
• TitleDette fotografiet er fra arkivet til forstmannen Waldemar Opsahl (egentlig Edvard Henrik Waldemar Harboe Opsahl). Han tok skogbrukseksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1913. I åra som fulgte var h (Tekst under kopi av fotografiet på et av fotografens kartotekkort.)
• Type Photograph