«Sandnæs – Statens planteskole – ca. 39 aar gl. Douglasgran.»
Fra Statens planteskole på Sandved i Høyland i Rogaland, like ved tettstedet Sandnes. Fotografiet er sannsynligvis tatt i utkanten av planteskolearealet, mot en høyderygg der man ...
Fra Statens planteskole på Sandved i Høyland i Rogaland, like ved tettstedet Sandnes. Fotografiet er sannsynligvis tatt i utkanten av planteskolearealet, mot en høyderygg der man hadde plantet Douglasgran (Pseudotsuga Douglasi), et vestamerikansk treslag som ble «oppdaget» av europeere på slutten av 1700-tallet og hentet til vår verdensdel av en skotsk gartner i 1820-åra. Douglasgrana ble først testet i skotske og engelske kulturforsøk, etter hvert også i Mellom-Europa. Også danskene skal tidig ha fattet interesse for dette treslaget. Dette fotografiet tyder på at også den norske skogreisingspioneren Andreas Tandberg Gløersen testet douglasgran, som bare er nevnt et par ganger i årsrapportene hans under navnet «Abies douglasii». Det eksemplaret vi ser midt i bildet her hadde åpenbart tålt rogalandsklimaet godt. Ifølge en undertekst skal det i løpet av 39 års veksttid ha oppnådd en brysthøydediameter på 52 centmeter. Høyden spesifiseres, men det er grunn til å anta at målestaven som holdes opp mot den oppkvistete nedre delen av stammen er cirka 5 meter lang. Omkring 1. verdenskrig uttrykte også botanikeren Oscar Hagem i Bergen stor interesse for dette treslaget. Det viste seg imidlertid at de europeiske douglasplantningene hadde lett for å pådra seg soppsjukdommer (Phaeocryptopus Gäumanni), som nok også fantes i Vest-Amerika, men som ikke hadde gjort store skader der. Sannsynligvis skyldes dette uheldige proveniensvalg. Dette har lagt en demper på interessen for douglasgran i vår del av verden. Det finnes imidlertid eksempler, særlig i sørlige, skjermete kyststrøk, på at douglasgran her til lands har hatt større volumproduksjon enn stedlig norsk gran. Med den restriktive holdningen til innførte treslag som preger naturmangfoldloven (2009) og dens forskrifter (2011) er det i moderne tid uaktuelt å fortsette forsøkene med douglasgran med sikte på å gi dette treslaget noen framskutt plass i norsk produksjonsskogbruk. Til høyre i forgrunnen på dette fotografiet ser vi båndpil (antakelig Salix viminalis), som også inngikk i planteskolens produksjon.
Subject
Fra Statens planteskole på Sandved i Høyland i Rogaland, like ved tettstedet Sandnes. Fotografiet er sannsynligvis tatt i utkanten av planteskolearealet, mot en høyderygg der man hadde plantet Douglasgran (Pseudotsuga Douglasi), et vestamerikansk treslag som ble «oppdaget» av europeere på slutten av 1700-tallet og hentet til vår verdensdel av en skotsk gartner i 1820-åra. Douglasgrana ble først testet i skotske og engelske kulturforsøk, etter hvert også i Mellom-Europa. Også danskene skal tidig ha fattet interesse for dette treslaget. Dette fotografiet tyder på at også den norske skogreisingspioneren Andreas Tandberg Gløersen testet douglasgran, som bare er nevnt et par ganger i årsrapportene hans under navnet «Abies douglasii». Det eksemplaret vi ser midt i bildet her hadde åpenbart tålt rogalandsklimaet godt. Ifølge en undertekst skal det i løpet av 39 års veksttid ha oppnådd en brysthøydediameter på 52 centmeter. Høyden spesifiseres, men det er grunn til å anta at målestaven som holdes opp mot den oppkvistete nedre delen av stammen er cirka 5 meter lang. Omkring 1. verdenskrig uttrykte også botanikeren Oscar Hagem i Bergen stor interesse for dette treslaget. Det viste seg imidlertid at de europeiske douglasplantningene hadde lett for å pådra seg soppsjukdommer (Phaeocryptopus Gäumanni), som nok også fantes i Vest-Amerika, men som ikke hadde gjort store skader der. Sannsynligvis skyldes dette uheldige proveniensvalg. Dette har lagt en demper på interessen for douglasgran i vår del av verden. Det finnes imidlertid eksempler, særlig i sørlige, skjermete kyststrøk, på at douglasgran her til lands har hatt større volumproduksjon enn stedlig norsk gran. Med den restriktive holdningen til innførte treslag som preger naturmangfoldloven (2009) og dens forskrifter (2011) er det i moderne tid uaktuelt å fortsette forsøkene med douglasgran med sikte på å gi dette treslaget noen framskutt plass i norsk produksjonsskogbruk. Til høyre i forgrunnen på dette fotografiet ser vi båndpil (antakelig Salix viminalis), som også inngikk i planteskolens produksjon.
Title
«Sandnæs – Statens planteskole – ca. 39 aar gl. Douglasgran.» (Innskrift på kartong det reproduserte fotografiet har vært opplimt på.)
«Diam. i brh. 52 cm., bærer kongler med spiredygtigt frø.» (Innskrift på kartong det reproduserte fotografiet har vært opplimt på.)
Dette fotografiet er fra en gammel reproduksjon på et glassplatenegativ, som knyttes til forstmannen Agnar Barth (1871-1948). Barth arbeidet gjennom mesteparten av sin karriere med skogbruksundervisning, først (fra 1893) ved Kongsberg skogskole, deretter (fra 1902 til 1918) ved Steinkjer skogskole, og til slutt ved Norges landbrukshøgskole, hvor han var professor i skogskjøtsel fra 1921 til han ble pensonist i 1943.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».