Japansk plantefelt, fotografert høsten 1968. Bildet er tatt i et kupert landskap, som må ha vært avskoget før det ensaldrete bestandet av småtrær som ses på dette fotografiet ble ...
Japanerne har historisk sett hatt et stort forbruk av trevirke, både som brensel og som konstruksjonsmateriale, også i politiske og religiøse representasjonsbygninger. Det store f ...
Japanerne har historisk sett hatt et stort forbruk av trevirke, både som brensel og som konstruksjonsmateriale, også i politiske og religiøse representasjonsbygninger. Det store forbruket førte til knapphet på tømmer og brensel, og avskoging bidro også til erosjon og flom. Denne situasjonen ble tidlig møtt med tiltak fra de politiske ledernes side. Japan anses for å være et av de landene i verden der tre- og skogplanting har lengst tradisjoner. Omfattende skogreisingstiltak ble organisert alt på midten av 1600-tallet, lenge før vestlige impulsene for alvor nådde landet. Tiltakene virket, for store arealer ble på nytt skogkledde. I dag er Japan et av de fire landene i Asia der mer enn to tredeler av landarealet kan karakteriseres som skog (68 prosent, også Kampuchea, Sør-Korea og Nord-Korea har mye skog). Overgangen fra bruk av trekol til petroleumsprodukter og kjernekraft som energikilder midt på 1900-tallet lettet hogstpresset på de japanske skogene betydelig. I global sammenheng anses Japan for å være det landet der treforbruket per capita er størst. På 1960-tallet, da dette fotografiet ble tatt, ble over 70 prosent av virket fortsatt hentet fra landets egne skoger. Seinere har forbruket økt ytterligere, men sjølforsyningsgraden har sunket til om lag 30 prosent. Det øvrige forbruket har vært importert fra andre land med lavere virkespriser. Fra 1960-åra og framover kjøpte japanerne mer enn halvparten av det tropiske tømmeret på verdensmarkedet. Samtidig har skogskjøtselsaktiviteten i Japansk skogbruk vært lav. Skogene gror igjen og tynnes ikke. Denne utviklinga skyldes at japanerne har kjøpt virket der det har vært billigst, uansett hvor det har kommet fra og hvilke miljøkonsekvenser denne handelspolitikken har hatt.
Japansk plantefelt, fotografert høsten 1968. Bildet er tatt i et kupert landskap, som må ha vært avskoget før det ensaldrete bestandet av småtrær som ses på dette fotografiet ble plantet. I forgrunnen står en dresskledd, japansk mann med blikket vendt . Treslaget på dette plantefeltet later til å være japansk lerk (Larix leptolepis), som sitt opprinnelige utbredelsesområde på øya Honshu, der lerketrærne kan bli om lag 30 meter høye. Den japanske lerketrevarianten dyrkes nå i mange andre land, også i Europa, der den har vist seg mindre mottakelig for såkalt «lerkekreft», som forårsakes av soppen Lachnellula willkommii. Japansk lerk greier seg godt i norske kyststrøk, og vokser fort, men får ofte en krokete stammeform, noe som gjør tømmeret lite attraktivt for trelastindustrien. En krysning mellom europeisk og japansk lerk som kalles hybridlerk (Larix eurolepis), er mindre mottakelig for lerkekreft enn europeisk lerk og har bedre stammeform enn japansk lerk. Hybridlerka vokser frodigere enn foreldretrærne.
Litt informasjon om skogbruket i Japan finnes under fanen «Opplysninger».
Profession
Forstkandidat, ingeniør, forsøksleder, professor i skogbrukets driftsteknikk
Gender
Mann
Nationality
Norsk
Other information
Forstkandidat fra NLH 1944. Skogbrukslærer ved Buskerud landbruksskole 1944-45, assistent ved Østfold fylkesskogkontor 1945, teknisk fylkesskogmester i Hedmark 1946, teknisk forsøksleder ved Det norske skogforsøksvesen fra 1947, seinere professor i samme fag ved NLH og president i International Union of Forest Research Organizations. Har utgitt den selvbiografiske boka "Storm gjennom skogene" (2003)
History
Norsk institutt for skogforskning (NISK) ble etablert i 1972 som følge av en sammenslåing av Det norske Skogforsøksvesen, Vestlandets forstlige forsøksstasjon og Landsskogtakseringen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».