Snittegning av klengstue, som forstmannen Ketil Olsen Folkestad i 1908 foreslo å få bygd ved dampskipsstoppestedet Årnes i Sauherad, i nordenden av Norsjø i Telemark. Det er sanns...

About the object

• IdentifierSJF-F.011632
• Specific subject termsKlengstue Kongler Konglesanking Skogfrøproduksjon
• Subject

  Snittegning av klengstue, som forstmannen Ketil Olsen Folkestad i 1908 foreslo å få bygd ved dampskipsstoppestedet Årnes i Sauherad, i nordenden av Norsjø i Telemark. Det er sannsynligvis forslagsstilleren som har vært mester for tegninga. Folkestad mente at Årnes og Sauherad var et trafikknutepunkt som lå sentralt i fylket, og som hadde nærhet til gode skoger der det ville være mulig å sanke store mengder kongler.

  Folkestad foreslå å bygge en bordkledd bindingsverksbygning som var cirka 10 meter lang og 6 meter bred. Inne i dette volumet, sentralt i andre etasje, skulle det være et klengrom som var omgitt av vegger av tretoms plank, og som derfor hadde en helt annen isolasjonsevne enn de enkle bordveggen i det ytre bygningsskallet. I klengrommet skulle det være en del (cirka ti) horisontale tromler for konglene. Disse tromlene skulle fylles fra endene, og fra gangene som omgav klengrommet. Her tenkte Folkestad seg også veivstenger, som kunne brukes til å rotere tromlene noe uten at operatøren trengte å gå inn i den intense heten. Også ilegget i ildstedet tenkte han å legge utenfor klengrommet. Videre skisserte han en netting ("jerntraaddug") som skulle forebygge at frø som falt ut av tromlene føk bort til ovnen, der det var så varmt at det kunne gå ut over spireevnen. Frøet skulle falle ned i renner på golvet og føres ned i et underliggende rom, hvor Folkestad så for seg at det skulle avvinges, sorteres og lagres. Ellers tenkte han seg også et stort rom for lagring av ved, koks og annet brensel i underetasjen. UIklengete kongler var det sannsynligvis lagerplass for i den prosjekterte loftsetasjen.

  I Skogdirektoratet, som mottok Folkestads søknad, var man innstilt på å redusere statens engasjement i skogfrøproduksjonen til fordel for Det norske Skogselskap. Søknaden ble derfor avslått. I 1914 lanserte den da nyansatte amtsskogmesteren i daværende Bratsbergs amt, Jørund Midttun, et nytt forslag om å bygge et klenganlegg i denne regionen. Heller ikke han fikk noe umiddelbart gjennomslag. Planen ble først realisert ti år seinere, og da på Håheim ved Gvarv, der Telemark skogselskap også drev planteskole.

• Type Photograph