100
Snittegning av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Kjelleren har inngangsdør på langsida, mot en veg som passerte bygningen. Tømmerkonstruksjonen ovenpå har en førsteetasje som var delt i fire rom (klengrom, arbeidstrom, gang/sorteringsom og kontor) ved hjelp av en langsgående og en tverrstilt tømmervegg. Både i første etasje og i loftsetasjen er det torams vinduer med smårutete glass. Bygningen har saltak med ei teglmurt skorsteinspipe. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo