Sondre Friis, fotografert under konglesanking i granfrøplantasjen på Stange prestegard høsten 2006. Dette var det siste året denne frøplantasjen var i drift. Derfor ble samtlige ...

Ideen om frøplantasjer har vært sentral i det skoggenentiske arbeidet i vår del av verden. Danske og svenske forskere skisserte alt før 2. verdenskrig hvordan kvaliteten på skogen kunne heves ved å lete opp elitetrær i skogene, pode skudd fra toppene av disse trærne på små grunnstammer i spesielle plantasjer og – 15-20 år seinere starte høsting av frøbærende kongler fra disse plantasjene. Deretter skulle de utvalgte klonene stadig evalueres gjennom såkalt avkomtesting av de trærne som plantasjefrøet ble opphav til. Skogbrukets planteforedlingsarbeid i Norge kom ikke ordentlig i gang før etter 2. verdenskrig, da forstkandidaten Tollef Ruden (1907-1992) ble fikk stilling som forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen med dette som arbeidsfelt. Gjennom 1950-åra arbeidet Ruden og hans mannskap aktivt med å lokalisere elitetrær, og med tester i veksthus. De første frøplantasjene fikk de anlagt i andre halvdel av 1950-åra. Omkring 1960 kom fylkesskogselskapene aktivt med i dette arbeidet. For Hedmarks del ble frøplantasjespørsmålet fremmet under fylkesskogselskapets årsmøte i 1961, og to-tre år seinere var det praktiske arbeidet i gang. Lokaliteter i Glommadalføret ble diskutert, men ettersom det ble ansett for å være en fordel at plantasjene ble lagt på arealer med god grunn og i en viss avstand fra naturskog (for å unngå for mye «fremmedbestøvning»), valgte man å starte med lokaliteter i jordbruksbygdene på Hedmarken. Hedmark skogselskap fikk blant annet disponere arealer på prestegardene i Stange og Romedal. I Stange satset man på en liten granfrøplantsje. Den var i drift fram til 2006, da dette fotografiet ble tatt. Samtlige plantasjetrær på realet sør for Stange kirke ble felt i samband med konglesankinga dette året.

Collapse text