100
Kulturlandskap med jordbruksarealer, skogteiger og gardstun ved Honningsvågen på Stad i Selje kommune i Sogn og Fjordane. I forgrunnen ser vi en plantet skjerm av grantrær. På nordsida av Honningsvågen ligger noen gardsbruk (Ytre Honningsvågen) i skråningen ned mot strandlinja. Her ble det dyrket gras, men brukerne hadde også plantet noen små felt med granskog i nærheten av gardstunene sine. Bakenfor ser vi en fjellrygg med lyngvegetasjon mellom de grå, nakne bergflatene. Stad er et værhardt strøk, der det ofte blåser og kraftig fra utenforliggende havområder, slik at lufta gjerne er saltmettet. Det tradisjonelle jordbruket, som hovedsaklig har vært orientert mot husdyrhold, har sammen med fiske vært hovednæringer. Etter 2. verdenskrig var myndighetene opptatt av å styrke næringsgrunnlaget - i dette tilfellet husdyrbruk og fiske - ved å stimulere eierne til å plante skog. Det var primært bartrærne som hadde omsetningsverdi og kunne selges til trelast- og treforedlingsindustrien. På denne lokaliteten kan det synes som om flere har valgt å plante på dyrket mark, like ved gardstunene, sannsynligvis for å skjerme bomiljøene litt. Her på ytterkysten var det den nordvestamerikanske sitkagrana (Picea sitchensis) som greide seg best. Den ble testet på norsk jord alt på andre halvdel av 1800-tallet. Under forstmannen Anton Smitts reise til Canda i 1916 ble det knyttet kontakter for framtidige leveranser av sitkafrø til Norge. Planteaktiviteten var speielt stor de første tre tiåra etter 2. verdenskrig. På Vestlandet gav dette seg utslag i mange små, men vellykte plantefelt, til og med i klimatisk ekstreme miljøer som det vi ser på dette fotografiet. En kort omtale av «skogreisingsperioden» etter 2. verdenskrig finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo