Fire elgsilhuetter på den snødekte plenen mellom Norsk Skogbruksmuseum og Solørvegen (Riksveg 2) i Elverum vinteren 1978. Bakgrunnen for at figurene ble oppstilt på denne måten va...

I 1978 feiret skulptøren Skule Waksvik (1927-2018) litt forsinket sin 50-årsdag med en jubileumsutstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. Blant dem som besøkte utstillingen var allmenningsbestyrer Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han merket seg en elgfamilie i miniatyr, og tenkte seg at den – i full størrelse – ville vært en fin kunstnerisk utsmykning ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Han tok kontakt med disponent Odd Akselsen og styreleder Erik B. Messelt i Glommen skogeierforening. De var av samme oppfatning som Hoel. Da Glommen skogeierforening feiret sitt 75-årsjubileum i 1978 gav de museet en gave på 75 000 kroner til kunstnerisk utsmykning. Året etter feiret Norsk Skogmuseum sitt 25-årsjubileum, og mottok 25 000 kroner som gave fra Nedre Glommen skogeierforening. Haldenvassdragets skogeierforening bidrog også med 10 000 kroner i forbindelse med sitt 50-årsjubileum. Dermed var finansieringa av elgskulpturgruppa på Norsk Skogbruksmuseum i god gang. Waksvik skulle ha 500 000 kroner for de fire dyrefigurene, så det lå an til at elgene måtte produseres og betales en for en. Odd Akselsen, som påtok seg å bistå med finansieringa, lyktes imidlertid ganske raskt med å få Norges skogeierforbund og Elverum sparebank til å bidra med hver sin tredel av dette beløpet. I 1980 kunne Waksvik starte arbeidet med støpeformene til de fire elgene. To år seinere ble figurene støpt i bronse i Milano i Italia, først bringen, deretter kolla og til slutt de to kalvene.

Elggruppa ble montert på betongsokler på plenen framfor museet, som en velkomst til publikum som kom kjørende langs Solørvegen. Avdukinga skjedde i forbindelse med Norsk Skogbruksmuseums representantskapsmøte 16. juni 1982. Museets styreleder, Ivar Aavatsmark, ønsket velkommen og museumsdirektør Tore Fossum fortalte hvordan skulpturprosjektet ble realisert. Det var fylkesmann Odvar Nordli som foretok avdukinga sammen med elever fra tredjeklasse ved Frydenlund skole i Elverum. Han sa blant annet: «Når Norsk Skogbruksmuseum i dag blir beriket med en ny kulturskatt, vil det skaffe seg et blikkfang og et varemerke av største verdi. Ingenting er vel mer naturlig enn at det skjer ved monumentet over skogkongen, elgen. Den symboliserer tradisjonen, det stolte og høyreiste i skogens historie, verdiene og skogsmystikken. Måtte dette gedigne kunstverket bli til glede, gavn og inspirasjon for alle som besøker Skogbruksmuseet, for alle som i dag og i framtid har sitt virke og sin gang her.»

Skule Waksvik vokste opp i Strinda i Trøndelag. Inspirert av faren, som var kunstmaler, begynte han på kunstskole i Trondheim. Deretter kom han inn ved Kunstakademiet i Oslo, der Per Palle Storm underviste skulptørstudentene. Etter å ha avsluttet studiene, i 1949, mottok han fleire stipender, noe som muliggjorde studiereiser til mange land. I perioder arbeidet han som restaureringsskulptør ved Trondheim domkirke. Waksvik og hans generasjon av skulptører var skolert inn i en dekorativ tradisjon, og målet var gjerne å skape utsmykningsskulpturer til offentlige utemiljøer. Han arbeidet i et realistisk forspråk, primært med dyr og mennesker som motiver. Waksvik har vært mester for hundrevis av skulpturer som står i parker og på torg i Norge. I tillegg til elggruppa har Norsk skogmuseum også fått en rådyrskulptur av bronse og en bjørneskulptur av granitt på sitt uteområde.

Collapse text