Melker Leseth med storoksen, Asserøya

Stamoksen i Asserøya og Melker husker jeg godt. Jeg vokste opp på gården Asserøy-Marka hos mine besteforeldre Lina Johanna og Odin Albert Jenssen Rønning i perioden 1943 - 1958, sammen med 3 søskenbarn. Vi ongene var med når en av kyrne på gården skulle gå til stamoksen hos Melker. Når kua ble øksen (klar til paring) ble den leid av bestefar Odin, og en av ongene gikk bak med en liten kvist. Etter en stopp, pust i bakken, eller en prat med andre veifarende, vifta vi litt med kvisten for å få kua til å gå igjen. Det var ca 2 km å gå hver vei. Da vi kom inn på gårdstunet til Melker ble det uro i fjøset. Oksen lukta kua. Ut kom oksen som et uver med Melker foran seg hengende i oksens nesering. Jeg og andre barn stod gjemt bak et hushjørne. Oksen vrengte overleppa og snuste bak på kua. Opp på bakbeina og inn på kua. Så gjorde oksen noen støt mens kua stemte i mot. Parringen var over på noen sekunder. Så var det å gå heim igjen. Noen slike turer ble det i oppveksten. Men på et fe-sjå på Val på Oksvoll ble Melker stanget av oksen og kastet opp i lufta, og Melker var ingen smågutt. Da Melker sluttet med stamoksen i Asserøya overtok Håkon Jøssund jobben med å holde stamokse. Da ble det mye lengere å gå for oss i Asserøya. Kan ikke huske at vi så biler noen gang. Det skumleste var å gå Jøssundbrua når strømmen var på det strieste, det var kua ikke vant til.