«Bergens Skov- & Træplantningsselskab 1906. Myr, delvis afgrøftet, bag Fløien, 310 m. o. h. mod nord. Buskfuru 26 aar, udplantet 1882. Væsentlig buskformet, men adskillig enstam...

About the object

• Identifier SJF-F.011395
• Avbildet sted Norge Hordaland Bergen Fløyen sikker
• Specific subject terms Plantefelt Skog Skogreising Buskfuru
• Subject

  En dresskledd mann med hatt, fotografert ved en oppstikkende topp i et «hav» av buskfuruplanter på ei myr ved fjellet Fløyen ved Bergen. Plantearbeidet her ble organisert gjennom Bergens Skov- og Træplantningsselskab i 1882, 26 år før bildet ble tatt. For å få trevegetasjon til å vokse på denne lokaliteten, drøyt 300 meter over havet, skal det ha vært foretatt visse dreneringsarbeider i forkant av plantinga. Pionerene i skogplantingsarbeidet på Vestlandet brukte buskfuru (Pinus mugo, den gang kalt Pinus montana) som et pionertre på lokaliteter med dårlig jordsmonn eller kraftig vindeksponering. Trærne fikk, som navnet indikerer, vanligvis en busket karakter, men enkelte individer, som treet midt på dette bildet, vokste mer enstammet.

  «Bergenske Skov- og Træplantningsselskab» ble stiftet i 1868 forsyne «de nu nøgne Fjeldsider i Bergens Omegn med Skov». Arbeidet startet på den sida av fjellet Løvstakken som vendte mot byen, der treplantingsselskapet rett og slett kjøpte plantemark, men også organiserte planting på privat grunn. Seinere fortsatte man på Fløyen og de andre bergensfjellene. Planteprosjektene ble dels finansiert gjennom kontingenten bergensborgerskapet betalte for å være medlemmer av treplantingsselskapet, dels ved bidrag fra lokale fond og også med offentlige bidrag. Statens skogfunksjonærer på Vestlandet administrerte virksomheten. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen (1836-1904) og skogplanter Martin Adolf Grude (1841-1918) mente at det kunne vokse bartrær i jordsmonnet, som besto av sand og grus. Elever fra landbruksskolen på Stend bidro i plantearbeidet. Det ble først plantet norsk gran (den gang kalt Abies excelsa), norsk og østerriksk furu (Pinus silvestris og Pinus austriaca, Høss.), og lerk (Larix euopea). Det ble også plantet noe canadisk kvitgran (den gang kalt Abies alba, Lawson), som hadde greid seg godt i danske og nordtyske hedeplantinger, og ble ansett for å være et godt lovende treslag i kystegnene. Importfrø av sistnevnte treslag var imidlertid kostbart, noe som nok begrenset bruken. Lerketrærne skjøt raskt i været, men skrantet etter hvert. Skogfunksjonærene antok at dette skyldtes jordsmonn og klima, og bruken av dette treslaget ble trappet ned. Furua greide seg derimot bra, og gran vokste fantastisk. Alt i slutten av 1870-åra kunne man konstatere at «tidligere udførte Træplantninger i Løvstakkens Skraaning trives ogsaa godt og begynde nu at blive iøinefaldende fra Byen af.»

• Title «Bergens Skov- & Træplantningsselskab 1906. Myr, delvis afgrøftet, bag Fløien, 310 m. o. h. mod nord. Buskfuru 26 aar, udplantet 1882. Væsentlig buskformet, men adskillig enstammet imellem. Meget (Innskrift på baksida av kartong med pålimt kopi av fotografiet.)
• Type Photograph