«Bergens Skov- & Træplantningsselskab 1906. Norsk gran, Fløifjeldet mod nord, 210 m. o. h. 30 år gl. udplantet 1879.»
En dresskledd mann med hatt, fotografert ved en del grantrær som Bergen skog- og treplantingsselskap hadde fått plantet på Fløyfjellet, cirka 210 meter over havet. Bildet er tatt ...
En dresskledd mann med hatt, fotografert ved en del grantrær som Bergen skog- og treplantingsselskap hadde fått plantet på Fløyfjellet, cirka 210 meter over havet. Bildet er tatt i ei kantsone mot ei oppstikkende bergflate (til høyre på bildet). Trærne, som da dette fotografiet ble tatt var 30 år gamle, var kvistrike og frodige. Gran (Picea abies) var et av de treslagene som greide seg best på plantefeltene til Bergens Skov- og Træplantningsselskab.
«Bergenske Skov- og Træplantningsselskab» ble stiftet i 1868 forsyne «de nu nøgne Fjeldsider i Bergens Omegn med Skov». Arbeidet startet på den sida av fjellet Løvstakken som vendte mot byen, der treplantingsselskapet rett og slett kjøpte plantemark, men også organiserte planting på privat grunn. Seinere fortsatte man på Fløyen og de andre bergensfjellene. Planteprosjektene ble dels finansiert gjennom kontingenten bergensborgerskapet betalte for å være medlemmer av treplantingsselskapet, dels ved bidrag fra lokale fond og også med offentlige bidrag. Statens skogfunksjonærer på Vestlandet administrerte virksomheten. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen (1836-1904) og skogplanter Martin Adolf Grude (1841-1918) mente at det kunne vokse bartrær i jordsmonnet, som besto av sand og grus. Elever fra landbruksskolen på Stend bidro i plantearbeidet. Det ble først plantet norsk gran (den gang kalt Abies excelsa), norsk og østerriksk furu (Pinus silvestris og Pinus austriaca, Høss.), og lerk (Larix euopea). Det ble også plantet noe canadisk kvitgran (den gang kalt Abies alba, Lawson), som hadde greid seg godt i danske og nordtyske hedeplantinger, og ble ansett for å være et godt lovende treslag i kystegnene. Importfrø av sistnevnte treslag var imidlertid kostbart, noe som nok begrenset bruken. Lerketrærne skjøt raskt i været, men skrantet etter hvert. Skogfunksjonærene antok at dette skyldtes jordsmonn og klima, og bruken av dette treslaget ble trappet ned. Furua greide seg derimot bra, og gran vokste fantastisk. Alt i slutten av 1870-åra kunne man konstatere at «tidligere udførte Træplantninger i Løvstakkens Skraaning trives ogsaa godt og begynde nu at blive iøinefaldende fra Byen af.»
En dresskledd mann med hatt, fotografert ved en del grantrær som Bergen skog- og treplantingsselskap hadde fått plantet på Fløyfjellet, cirka 210 meter over havet. Bildet er tatt i ei kantsone mot ei oppstikkende bergflate (til høyre på bildet). Trærne, som da dette fotografiet ble tatt var 30 år gamle, var kvistrike og frodige. Gran (Picea abies) var et av de treslagene som greide seg best på plantefeltene til Bergens Skov- og Træplantningsselskab.
«Bergenske Skov- og Træplantningsselskab» ble stiftet i 1868 forsyne «de nu nøgne Fjeldsider i Bergens Omegn med Skov». Arbeidet startet på den sida av fjellet Løvstakken som vendte mot byen, der treplantingsselskapet rett og slett kjøpte plantemark, men også organiserte planting på privat grunn. Seinere fortsatte man på Fløyen og de andre bergensfjellene. Planteprosjektene ble dels finansiert gjennom kontingenten bergensborgerskapet betalte for å være medlemmer av treplantingsselskapet, dels ved bidrag fra lokale fond og også med offentlige bidrag. Statens skogfunksjonærer på Vestlandet administrerte virksomheten. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen (1836-1904) og skogplanter Martin Adolf Grude (1841-1918) mente at det kunne vokse bartrær i jordsmonnet, som besto av sand og grus. Elever fra landbruksskolen på Stend bidro i plantearbeidet. Det ble først plantet norsk gran (den gang kalt Abies excelsa), norsk og østerriksk furu (Pinus silvestris og Pinus austriaca, Høss.), og lerk (Larix euopea). Det ble også plantet noe canadisk kvitgran (den gang kalt Abies alba, Lawson), som hadde greid seg godt i danske og nordtyske hedeplantinger, og ble ansett for å være et godt lovende treslag i kystegnene. Importfrø av sistnevnte treslag var imidlertid kostbart, noe som nok begrenset bruken. Lerketrærne skjøt raskt i været, men skrantet etter hvert. Skogfunksjonærene antok at dette skyldtes jordsmonn og klima, og bruken av dette treslaget ble trappet ned. Furua greide seg derimot bra, og gran vokste fantastisk. Alt i slutten av 1870-åra kunne man konstatere at «tidligere udførte Træplantninger i Løvstakkens Skraaning trives ogsaa godt og begynde nu at blive iøinefaldende fra Byen af.»
Title«Bergens Skov- & Træplantningsselskab 1906. Norsk gran, Fløifjeldet mod nord, 210 m. o. h. 30 år gl. udplantet 1879.» (Innskrift på baksida av kartong med pålimt kopi av fotografiet.)
Dette fotografiet ble funnet i en konvolutt i Norsk skogmuseums bildearkiv merket «Fra A. Barths billedarkiv». Bildene har altså tilhørt forstmannen Agnar Johannes Barth (1871-1948). Baksida av kartongen det er opplimt på er påført et ovalt stempel merket «GJ SVANGE».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».