En mann viser nota som ble brukt under krøklefangst på garden Stor-Iles grunn i ved Furnesfjorden. Nota hadde finmasket vev og overtelna var utstyrt med flyteelementer av kork. Dette bildet ble tatt i 1972. På det tidspunktet var det nok slutt med det tradisjonelle langrevfisket i Mjøsa, men Stor-Ile-arvingen Ole Erik Storihle tillot noen entusiaster å foreta prøvefiske med det gamle utstyret. Notkastet som trolig var gjort like før dette fotografiet ble tatt var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.