Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posi...
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posi ...
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, som hadde «vekst og vern» som sine slagord. I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Alta-saken var en var en meget omstridt vannkraftutbyggingssak, der det ikke bare stod strid om miljømessige konsekvenser, men også om forholdet mellom storsamfunnets energibehov og samiske reindriftsinteresser, og mellom sentrum og periferi i det norske samfunnet. De første planene ble lansert i 1968. De møtte mye kritikk, og i 1973 ble det dannet et «Alta-utvalg» som skulle arbeide for bevaring av vassdraget. Samme år ble planene om å demme ned den overveiende samiske bygda Máze (Masi) tatt ut av planene. De samiske organisasjonene Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi) og Norske reindriftssamers landsforbund (Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaseavi) var likevel imot prosjektet, og også kommunestyrene i Alta (Áltá) og Kautokeino (Gouvdageaidnu) gikk imot utbygginga. I naturvernkretser ble det pekt på Altaelvas betydning som lakseelv, det rike plante- og dyrelivet i utbyggingsområdet og vassdragets betydning for jordbruket og lokalklimaet i området. I 1978 ble verneinteressene organisert i «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget». Den fikk stor folkelig oppslutning, men det hindret ikke at Stortinget vedtok å bygge et kraftverk med en 110 meter høy demning ved Šávču. Fra 1979 forsøkte Folkeaksjonen å stanse utbygginga gjennom sivil ulydighet i anleggsområdet, og det ble arrangert en sultestreik foran stortingsbygningen, som fikk stor medieoppmerksomhet, og høstet en del negative reaksjoner fra utlandet. Prosjektet brakt inn i rettsvesenet. I 1980 kom det en dom fra Alta herredsrett som var kritisk til saksbehandlinga, men som likevel fastslo at utbygginga var lovlig. Dermed kunne anleggsarbeidene, som ble midlertidig stanset i 1979, satt i gang igjen vinteren 1981. Dette utløste nye aksjoner, men demonstrantene var ikke så mange vinterstid, og anleggsarbeidene fortsatte. I 1982 erklærte Høyesterett at utbygginga var lovlig.
Saken fikk imidlertid konsekvenser. I 1987, samme år som demningen sto ferdig, fikk man en egen grunnlovsparagraf om samisk språk og kultur, og i 1989 ble Sametinget åpnet.
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, og blant annet vært miljøvernminister i en periode da partiets slagord på dette feltet var det tvetydige, i mange sammenhenger uforenlige «vekst og vern». I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Ei kort orientering om Alta-saken finnes under fanen «Oppysninger».
Denne avisnotisen fra Aftenposten ble reprodusert av Norsk skogmuseums fotograf Bård Løken i 2017, fordi han på dette tidspunktet bisto NVEs museumsordning i et utstillingsprosjekt der man ønsket å sette søkelys på Norges mest omstridte kraftutbyggingsprosjekt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».