Skogsjef Hans Aasaaren (1891-1955) ved Treschow Fritzøe tester en av prototypene til motorsagmodellen «Jobu senior». Aasaaren var kledd i nikkersbukser, vindjakke og sixpencelue, ...
Skogsjef Hans Aasaaren (1891-1955) ved Treschow Fritzøe tester en av prototypene til motorsagmodellen «Jobu senior». Aasaaren var kledd i nikkersbukser, vindjakke og sixpencelue, der han stod bøyd over saga med sverdet på stubben etter et lite tre han nettopp hadde felt. Trygve Johnsen og Gunnar Busk startet arbeidet med å utvikle ei enmanns motorsag i 1946. Etter å ha fått ferdig en god prototyp og sikret seg finansielle garantier fra Regjeringens tømmerutvalg kunne de sette sagtypen i masseproduksjon fra 1948. Jobu senior hadde en spesiallagd totakts bensinmotor med 125 kubikkcentimeters sylindervolum og med magnettenning. Den ble levert med et 18-toms sverd og rivtannkjede. Motoren var plassert i ei terningformet stålrørsramme, som skulle gi brukerne et godt grep om redskapet. Jobu senior veide 17,3 kilo med fulle tanker. I 1948 ble Jobu senior oppfattet som ei lett enmannssag. Alle motorsagkonstruktører på denne tida strevde imidlertid med å skape lettere modeller. Miljøet bak Jobu-sagene var blant dem som lyktes best. Høsten 1951 var selskapet klare for serieproduksjon av neste modell, Jobu junior, som bare veide cirka 10,5 kilo. Produksjonen av Jobu senior, som et større og kraftigere alternativ, fortsatte likevel utover i 1950-åra. Totalt skal det ha vært solgt 7 300 slike motorsager.
Hans Aasaaren ble høsten 1946 oppnevnt til leder for «Koordineringskomiteen for tømmerhogsten», også kalt «Skogbrukets rasjonaliseringskomité». Komiteen ble alt året etter avløst av «Regjeringens tømmerutvalg», der medlemmene var statsråder og embetsmenn fra landbruks- og sosialdepartementene. Aasaaren var uansett opptatt av å modernisere driftsteknikken i skogbruket. I 1946 skrev han følgende: «Det som nå er innenfor rekkevidde av ting som kan hjelpe oss å få drevet fram det nødvendige tømmer i de første år, er for det første forenkling av barking i skogen, muilg anskaffing av lettemotorsager til felling og kapping, samt forbedring av transporten, først og fremst ved et vel planlagt og godt utbygd nett av skogsbilveier.» Selskapet han var skogsjef i, Treschow Fritzøe, kjøpte de aller første ti motorsagene Jobu leverte i mai 1948. Sagene var av den typen Aasaaren arbeidet med da dette bildet ble tatt.
Dette fotografiet inngår i ei samling der fotografene var driftsteknisk orienterte medarbeidere i Det norske skogforsøksvesen, som i 1972 skiftet navn til Norsk institutt for skogforskning (NISK). Bildene er stort sett tatt under befaringer og forsøksprosjekter som dette skogteknologiske forskingsmiljøet organiserte eller var delaktige i perioden fra 1947 til slutten av 1980-åra. Samlinga, som består av en del tematisk orienterte permer med innlimte kopier samt film (negativer og fargedias) og opptaksjournaler, ble overdratt fra Institutt for skog og landskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til Norsk Skogmuseum (NSM) høsten 2008. Etter fusjonen med Norges veterinærhøgskole i 2014 giverne av arkivet skiftet navn til «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet» (NMBU). Kontrakt om overdragelsen av materialet finnes i Norsk Skogmuseums avtalearkiv. Dette motivet er fra en perm merket «332».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».