100
Trekolbrenning (trekullbrenning) i Vegårshei i Aust-Agder omkring 1900. Fotografiet er tatt etter at mila var utbrent og revet, mens kolbrennerne gjorde seg klare til å kjøre bort det ferdige prduktet. I forgrunnen på dette bildet ser vi fire menn, hvorav tre bar kol i flettverkskorger («kolfat») fra kolbotnen til tre vogner med kolkorger. Vognene ser ut til å være vanlige høyvogner, der de vanlige «karmene» eller «grindene» var demontert og erstattet av mer tettflettete rammer, som antakelig kunne brukes både på kjerrer og sleder, etter hva som passet best til føreforholdene på transportstrekningen. I Vegårshei er sesongene med snøføre forholdsvis korte, og det er rimelig å anta at kolkjøring med hjuldoninger på barmark var vanligere her enn i lokalsamfunn som lå lengre nord og lengre inne i landet. Bak de trebkolvognene, sentralt i bildet ser vi ei jordkoie med utvendig, tørrsteinsmurt skorsteinspipe. Sjølve milestedet ser vi derimot ikke. En gutt satt ved venstre bildekant med ansiktet vendt mot fotografen da dette bildet ble tatt. Opptaket antas å høre sammen med SJF-F.006829. I så fall er det nærliggende å anta at Torstein og Eivind Ljøstad kan være blant de avbildete kolbrennerne. I Vegårshei var familien Aall på Nes jernverk betydelige grunneiere, og mange av bøndene i bygda var leilendinger under verket. Dette innebar at det betalte årsavgift for å disponere jord og bygninger, men i mange tilfeller forpliktet de seg også til å hogge kolved og brenne kol til jernverket. Det ble brukt småvirke av gran og furu, men også litt lauvved. Veden skulle hogges om våren og stå til tørk inntil seinhøsten og vinteren kom, og milene ble reist. I Vegårdshei skulle kolveden være åtte fot lang, og ei vanlig mile kunne være 12 til 18 famner vid. Den vi ser på dette fotografiet er nok betydelig mindre. Ved kolbotnene i Vegårshei brukte det også å være jordkoier, der kolbrennerne kunne sove på skift mens arbeidskameratene passet brenninga. På dette fotografiet ser vi ingen slik koie. Derimot later det til å være en diger binge med ved, overdekt med lemmer og omgitt av rammer med luftige rajevegger, ved siden av mila. En liten tekst basert på minnene til Jørgen K. Kvisli (1860-1958) er gjengitt under fanen «Opplysninger». Kullmile. Trekullmile. Trekullbrenning.
Photo: Moland, K. A. / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo