NS-møte i Studentersamfundet

Produksjon: 1943

• History

  Mot bakgården i Nordre gate 6 hadde Alf Schrøder i 1907 overtatt et fotoatelier. Han startet med to ansatte på 64 kvadratmeter gulvflate. Atelieret lå i rommene bak butikken i Nordre gate, mot Stiftsgårdsparken. Den tidligere eieren, Ludvig Bach, klarte ikke å få endene til å møtes. Dermed fikk den 27-årige Alf overta. Han hadde da arbeidet hos Bach siden han var 16 år.

  Særlig skodde Schrøder seg godt på fotograferingen av brudepar. Drosjesjåførene fikk ”provisjon” på først én siden to kroner for hvert brudepar som ble kjørt til Fotograf Schrøder. En nyttårsettermiddag på slutten av 1940-tallet tok Fotograf Schrøder imot bestillinger fra 42 brudepar, fordelt på fire atelierer. Virksomheten blomstret.

  Schrøder var i norsk sammenheng et fotoimperium, med tyngdepunkt nord for Dovre, men med kunder over hele Norge, som mange av bNs lesere vil kjenne til. Kodak Instamatic-kameraene revolusjonerte fotografiets rolle i samfunnet og gjorde fotografering så enkelt og tilgjengelig at ”selv mor kunne klare det”. Kameraet omveltet også den rolle fotolaboratoriene fikk på 1960-talet og videre utover 1970-tallet. Schrøder hadde fram til 1970-tallet hatt butikk, fotolaboratorier og studio samlet i gården i Nordre gate 6. Raskt veltet det inn med postsekker fylt med filmer til fremkalling, og lokalene og plassen ble for liten. Veksten skjedde så fort og voldsomt at det sprengte alle rammer. Da besluttet Schrøder å industrialisere fotolaboratoriet. Et nybygg på nær 5000 kvadratmeter ble reist i Fossegrenda. Det sto ferdig i 1973.

  - Det tvang seg fram, da som nå kom de store endringene som følge av den teknologiske utviklingen, ja det var en omveltning større enn den vi har fått med den digitale revolusjonen. Vi kunne effektivisere og rasjonalisere.

  Utviklingen med at kameraer lynraskt ble allemannseie gjorde det nødvendig med en betydelig satsing for å henge med.

  - Jeg minnes at Eilif Schrøder fleipet med at om vi mislyktes kunne vi jo alltids kunne gjøre om industrihallen i Fossegrenda til ishall. Nå fikk han jo på en måte rett, selv om det ikke var mulig å forutse hva som skulle komme til å totalt forandre fotobransjen, forteller Arne Rian.

  Industrilokalet i Fossegrenda er for lengst solgt. Det ble gocart- bane. Men det var ikke den digitale tid som var årsaken til at de store fotolaboratoriene ble nedlagt. Det var framveksten av minilaboratorier, bedre fremkallings- og kopieringsprosesser i stadig fysisk mindre maskiner og med stadig færre og bedre kjemikalier som til slutt tok knekken på dem. Lenge holdt likevel storlaboratoriene hjulene i gang, takket være postordresalget.

  - Våre kunder var et landsdekkende nettverk av flere hundre selvstendige fotoforretninger som brukte vårt industrilaboratorium, og som sendte sine filmer til oss. Dertil kom naturligvis våre mange som drev som selvstendige fotografer, men de fleste kundene var forhandlerne. Da de selv installerte laboratorier i butikken forsvant fort kundemassen, forteller Rian.

  - Vi hadde hatt rundt 80 prosent av vår omsetning på 20 av våre største kunder, og idet de forsvant og produserte bildene for egen maskin, ja så forsvant også vår inntjening. Vi måtte tenke nytt – igjen, sier Rian.

  Kilde: http://www.byavisa.no/bolig/artikler.php?artid=1986

• Tilholdssted,Norge Sør-Trøndelag Trondheim
• ProfessionFotograf
• NationalityNorge
• DigitaltMuseumSearch in «Schrøder»

Eierskap: 1945

• History

  Sverre Rolf Rognhaug var ansatt i Forretningsbanken i Trondheim, men ble arrestert for spionasje av okkupasjonsmakten 03.03.1943. Rognhaug fikk dødsdom og satt i tysk fangenskap i Vollan fengsel og senere på Falstad før han ble sendt til fangeleiren Sachsenhausen i Tyskland. På slutten av krigen satt han i fangeleiren Neuengamme. Etter frigivelsen 26.04.1945 kom han til Gøteborg og ble utvalgt til å jobbe for Den norske legion i Stockholm. Han vendte hjem til Trondheim 7. juni 1945 og fikk tilbake sin gamle stilling i Forretningsbanken.

  Datteren, Elin Rognhaug Hegseth, forteller at hun husker at tyskerne kom hjem til dem i Tellefsens gate i Trondheim og endevendte huset like etter at de hadde arrestert faren på jobb i banken. De brøt ned panelet på loftet.

  Hun visste ikke hvorfor faren var blitt arrestert, og hun vet ikke om noen i familien visste at han var spion. Familien fikk besøke han på Vollan vinteren 1943 (og senere på Falstad?). De fikk beskjed via bekjentskaper på jernbanen at han var blitt sendt til Tyskland. Da han vendte hjem i juni 1945 kunne man ikke se på ham at han hadde vært i fangenskap. Da hadde han vært i Sverige i flere uker.

  Sverres far jobbet som vaktmann på Vollan fengsel tidlig på 1900-tallet og Sverre vokste opp like nærheten.

• DigitaltMuseumSearch in «Rognhaug, Sverre Rolf»

Aksesjon: 2017